Rødt vil snu denne utviklinga og går mot all leiteboring og oljeutvinning i torskens fødestue i Lofoten, Vesterålen og Senja og oppvekstområdene i Barentshavet. Privatiseringa av torskekvotene til trålerne må stoppes, og ungdom må sikres tilgang til å delta i kystfisket.

Det er avgjørende for kyst- og fjordfisket at oppdrettsnæringa får strengere miljøkrav. Anlegg som i den sårbare Mistfjorden i Bodø og ved Bårøya i Ofotfjorden må stoppes. For å unngå forsøpling og lakselus krever Rødt at oppdrett må skje i lukka anlegg. Det som i starten var ei kystnæring, blir i økende grad eid og styrt av flernasjonale konsern. Næringa må pålegges konsesjonsavgifter slik at noen av de enorme verdiene som skapes kommer vertskommunene til gode.

Rødt krever slutt på bygging av kraftkabler til utlandet. Fordi Norge slik blir en del av et europeisk kraftmarked, vil strømprisene øke. Vi vil miste fordelen industrien i dag har i form av billig kraft. Kraftoverskuddet må isteden brukes til å videreforedle og skape nye produkt i metall- og skogsindustrien - og for eksempel til drift av datalagre av den typen som er i Luleå i Sverige. Dessuten vil også husholdningene bli ramma av økte strømpriser om de vedtatte kraftkablene blir bygd.

LO-forbundet Industri Energi har utfordra Ap om dette. Ap svarer bare at kablene skal være i offentlig regi. For Rødt og for industriarbeidsplassene er krafteksporten og markedssystemet for energi hovedproblemet. Om aktørene på markedet er i offentlig eller halvoffentlig eie betyr lite fra eller til i denne sammenhengen og sikrer ingen arbeidsplasser i industrien.