Fiskeriministeren har forstått at verdiskaping fra havet forutsetter konkurransekraftige fiskeindustribedrifter. Sammen med kunnskap, risikovilje og store mengder arbeidslyst er tilgang på råstoff avgjørende for å sikre en sterk fiskeindustri i Norge.
To av de mest markante utviklingstrekkene i fiskerinæringen de siste årene er konsentrasjon av kvoterettigheter på færre fartøy, og at fiskerne i økende grad etablerer egne industribedrifter og eksportselskap. Kvoteeiere har søkt seg mot markedet, og mange har lykkes. Det er flott! Nasjonen trenger kreative, initiativrike og dyktige mennesker dersom vi skal klare å skape større verdier fra ressursene i havet –til beste for hele landet.
Men utviklingen fører også til en ny konkurransesituasjon i fiskeindustrien. Tilgangen på råstoff blir stadig vanskeligere. Ikke minst for bedrifter som ikke eier egne kvoter. Deltakerloven sier at bare "aktive" fiskere kan eie fiskebåter, men det er også en dispensasjonsmulighet som kan brukes i spesielle tilfeller. Denne åpningen har fiskeriministeren nå valgt å bruke for en lokal fiskeindustribedrift i Vesterålen. Det burde vært en gledens dag på kysten når en av de mest tradisjonsrike og stabile bedriftene i Vesterålen på samme måte som sine fiskereide konkurrenter får mulighet til å sikre seg råstoff gjennom hele året. Det gir trygge arbeidsplasser og større verdiskapning, både lokalt og nasjonalt.
Hvorfor opplever vi da at Fiskarlaget, Fiskebåt, fiskesalgslagene og mange andre nærmest går i harnisk over vedtaket?
Fremfor å diskutere hvordan vi kan legge til rette for økt bearbeiding, verdiskaping og aktivitet, så slenges det ut grunnløse påstander om snikende utenlandsk eierskap og skummel storkapital. Det slås også bryskt fast at de som ikke har forstått at en fiskereid flåte er nøkkelen til fremtidig verdiskapning er kunnskapsløse. Det er en arroganse som vanskelig kan oppfattes som noe annet enn at en godt beskyttet kvoteeierstand har fått bråhast med å trekke stigen opp etter seg.
Vi i Sjømat Norge vil bruke denne anledningen til å peke på en annen debatt - debatten om hvilke tiltak som kan bidra til å øke foredling av norsk fisk. Heller enn å krangel om eierskap vil vi rette fokus på hvordan vi sammen kan bidra til at fangstene fra båtene tilpasses markedets og forbrukerens behov. Hvordan kan vi skape attraktive arbeidsplasser og mer aktivitet i kystsamfunnene i Norge?
Vi i Sjømat Norge vil bruke denne anledningen til å peke på en annen debatt - debatten om hvilke tiltak som kan bidra til å øke foredling av norsk fisk
De som har fått tildelt fiskerettigheter har inngått en kontrakt med storsamfunnet. Retten til å høste må og skal gi en forpliktelse til å skape verdier for hele samfunnet. For hele landet. Skal sjømatnæringa klare å oppfylle de forventningene som ligger på oss om å bidra til velferden i landet må det legges til rette for samarbeid i verdikjeden.
Skremselspropaganda om utenlandske eiere, storkapital og rasering av kysten hører ikke hjemme i denne debatten. Det er fiskeressursene våre som er storkapitalen, og nasjonalitetskravet ligger fast. Temaet for debatten bør være hvordan vi skal skape flere arbeidsplasser, lønnsomme bedrifter og større aktivitet på kysten.
