Vi er mange som har vært sterkt engasjert i Norges Fiskarlag både lokalt og sentralt i mer enn 20 og 30 år som opplever at vår hovedorganisasjon prøver med alle midler å ta livet av oss økonomisk. Vi skal vekk rett og slett. Det samme er det med Kystfiskalaget som stemmer med Norges Fiskarlag mot oss fiskere i forvaltningsmøtene sentralt. Det gjelder både torsk, - sei og ikke minst for norsk vårgytende sild. Med i dette laget er selvfølgelig generalen for kystnotgruppen for sei og sild, Einar Meløysund som med en telefon til fiskeriministeren uansett regjering får det som han vil av dispensasjoner til eksempelvis kystlinjen.
Takket være Sametinget har vi det vi har enda i dag. I fiskeripolitisk sammenheng er dette helt utrolig, men likevel et faktum. Årsaken er at Sametinget har en fiskeriadministrasjon med meget høy kompetanse, både når det gjelder praktisk fiske, men også med særlig dyktige forhandlere. De bruker deltakerloven, havressursloven pluss de internasjonale konvensjoner for urfolk som motparten ikke kommer forbi. Selv med disse lovene som slår fast at disse gruppene har rett til et økonomisk utbytte som gir lønnsomhet slik at de kan leve av fiske, driver Norges Fiskarlag, Fiskeridirektøren og pampene i departementet det reneste tyveri fra åpen gruppe. Det mest groteske eksemplet er fordelingen i mellom åpen og lukket gruppe i fiske etter norsk vårgytende sild.
Her er det først meg selv, så meg selv en gang til synes å være parolen til våre tillitsmenn i organisasjonene våre i fiskeriene. Juks- og fiksfakseri lever i beste velgående også i dette fisket.
Fordelingen mellom lukket og åpen gruppe i 2015, 2015 og 2016 var slik at båtkvoten for en 10-metring i åpen gruppe var 50 prosent av båtkvoten i lukket gruppe.
Så i 2017 kommer myndighetene med en forvaltningsmodell som gir lukket gruppe for samme båtstørrelse 194,24 tonn, mens åpen gruppe får 28,0 tonn.
Her snakker ven om samme båtstørrelse,- mannskap,-utstyr og notposer, i det hele tatt samme krav til å utføre dette fisket. Likevel får lukket gruppe mer enn sju ganger mer sild å fiske enn åpne gruppe. Samme modell blir sannsynligvis også å gjelde for 2018.
Dette er altså svaret vi får fra dem vi har stemt inn for å ta vare på våre rettigheter i et yrke som vi fortsatt er utøvere av. Med andre ord er ren mafia en riktig betegnelse på disse personene. Mange av dem er folk som har møteboka så full at de nesten ikke er på havet, men får kvoter i alle fiskerier bare fordi de er tillitsmenn for oss i organisasjonen. De har leieskippere som fisker kvotene for dem og pengene går rett på deres egen konto. Andre har ikke båt i det hele tatt, men leier ut kvotene sine og får 15 til 20 prosent av verdien direkte fra kontoen til Norges Sildesalgslag, eventuelt Norge Råfisklag for hvitfisken sin del.
Åpen gruppe har ikke lov å bruke erstatningsfartøy ved skade eller motorhavari slik som baronene har ordnet seg i lukket gruppe. Her er det først meg selv, så meg selv en gang til synes å være parolen til våre tillitsmenn i organisasjonene våre i fiskeriene. Juks- og fiksfakseri lever i beste velgående også i dette fisket.
Når man overhører samtaler fra barene rundt om langs kysten så går det fram at båter med mannskap på fire-fem personer ofte har en eller to som har en båt registrert i fiskerimerkeregistrert. Båten har kvote i åpen gruppe hvor båten ligger langt sør eller langt nord, ja til og med er det båter som står i garasjen hjemme som de får skrevet seddel på for sin båt ved levering av litt større kast. Slik kan reder spare på hovedfartøyets kvote som tilfaller rederiet. En seddel utskrevet til Norges Sildesalgslag med båtnummer og eiers navn går rett på lottakers konto etter få dager. Kystvakta innrømmer at de ikke kan være alle steder samtidig. Jeg har fisket sild i 40 år, hvorav 20 av dem på Vestfjorden. Hele 80- og 90-tallet i samfiske med to andre 10-metringer, med kvoter de beste årene opp til 600 tonn. På disse årene har mitt samfiskelag gitt bort sild til kolleger som ikke hadde fylt sine egne kvoter uten en krone for eget arbeid. Vi var bare glad for å kunne hjelpe andre.
Vi skylder å vise til Sametinget og det arbeidet de gjør for oss som er de minste og svakeste.
Sametinget skal ha all honnør for det arbeidet de gjør for denne gruppen fiskere som sliter mot sine kolleger i lukket gruppe. De i lukket gruppe har en gullalder som aldri før. Jeg vet dette for jeg har vært medlem av Norges Fiskarlag siden 1965 og har vært aktiv fisker i 35 år og litt mindre aktiv i 17 år - og bare en byrde for fiskarlaget fram til nå.
