Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for over ni milliarder norske kroner i juni. Det er en økning på åtte prosent fra juni i fjor.
Hittil i år er eksportverdien en prosent høyere enn på samme tid i fjor.
Sammenligner vi med 2019 er veksten på fem prosent. Dermed er det relevant å sitere det amerikanske rockebandet «Survivor» og deres «Eye of the tiger» hvor de synger «Rising up, back on the street. Did my time, took my chances».
Sjømaten slår tilbake
Europeiske forbruker er definitivt tilbake i gatene og konsumerer stadig mer sjømat utenfor eget hjem. På samme måte som bokseren Rocky Bilbao i Rambo-filmene, slår sjømaten tilbake etter at pandemien senket eksportverdien av norsk sjømat i både euro og norske kroner i fjor.
Sjømaten er en av våre viktigste eksportnæringer. Kronekursen har derfor stor betydning for inntektene. Krona har styrket seg siden bunnen i april i fjor, men fordi krona var fem prosent sterkere i juni i år enn i juni i fjor mot euro, økte eksportverdien med 14 prosent målt i euro, sammenlignet med samme måned i fjor.
Laks
Laksen er den viktigste arten i norsk sjømatnæring og sto for 70 prosent av eksportverdien av norsk sjømat i juni. Det største produktet er fersk hel laks med hode. Prisen per kilo var 60 kroner per kilo i juni, en nedgang på åtte prosent fra juni i fjor.
Målt i verdi økte eksporten med åtte prosent på grunn av økt eksportvolum. Tall fra Kontali viser at det i år er slaktet 81.000 tonn mer laks enn på samme tid i fjor, en økning på 14 prosent. Handelsstatistikken viser en økning i mengde på 13 prosent. EU er det viktigste markedet for norsk laks.
Hvis vi sammenligner med juni 2006, har det vært en vekst i eksporten av laks på 153 prosent i mengde og 271 prosent i verdi. Skulle den samme veksten fortsette fremover, vil Norge eksportere laks for over 250 milliarder norske kroner i 2036.
Torsk
Anbefalinger om lavere torskekvoter neste år, og en gradvis normalisering av samfunnet, har løftet førstehåndsprisen på torsk.
For fjerde måneden på rad økte førstehåndsprisen på fryst torsk over 2,5 kilo i Norges Råfisklag. Likeledes er prisene i begynnelsen av juli høyere enn i juni. Førstehåndsprisen var imidlertid betydelig høyere enn eksportprisen på torsk.
Det forteller at den minste torsken som går til filetproduksjon i Asia og Øst-Europa trekker ned snittet og at konvensjonell sektor forventer en prisoppgang fremover.
Prisoppgangen på torsk er gunstig for havfiskeflåten som har fisket en mindre andel av torskekvoten enn normalt i første halvår. Per uke 25 hadde trålflåten fisket rundt 40 prosent av årets kvote, tilsvarende 52.000 tonn. Restkvoten er på 78.000 tonn.
Trålflåten har derfor klart seg bra gjennom pandemien, fordi mye av kvoten i fjor ble fisket før pandemien påvirket markedet, samtidig som mye av årets kvoten blir fisket etter at det verste trolig er over.
Foredling av torsk og sesongvariasjoner i torskefisket har fått mye oppmerksomhet i flere medier de siste ukene. Handelsstatistikken viser at klippfisk var det største produktet av torsk foran fryst, sløyd og hodekappet torsk og saltfisk målt i verdi i forrige måned.
Klippfisk sto for 27 prosent av eksportverdien av torsk i juni. For sei var klippfisk enda viktigere med 61 prosent av eksportverdien. De viktigste markedene for klippfisk av sei er i Karibia, Vest-Afrika og Sør-Amerika. Det viktigste enkeltmarkedet er Den dominikanske republikk.
Pelagisk fisk
Under pandemien har pelagisk fisk klart seg bedre enn annen fisk fordi det er et billig og sunt protein som selges i dagligvarehandelen. I juni ble det eksportert sild, makrell og lodde for cirka 450 millioner kroner. Lodda hadde høyest snittpris med 20,59 kroner per kilo.
Kyststatene har ikke blitt enig om en fordeling av totalkvoten for makrell. Norge har derfor ensidig fastsatt sin andel av totalkvoten.
Den norske kvoten er 40 prosent høyere enn i fjor. Fordi Norge ikke har tilgang til britisk økonomisk sone, må mer fisk enn normalt fiskes når kvaliteten ikke er på sitt aller beste.
Samtidig er det grunn til å tro at en større andel vil fiskes med trål. Det er derfor forventet at makrellprisene vil falle. Siste uke vart snittprisen på makrell i Norges Sildesalgslag 9 kroner, mens eksportstatistikken viste en pris på nesten 15 kroner per kilo i juni.
Framover vil denne differansen bli mindre. Hittil i år er Sør-Korea og Vietnam de viktigste eksportmarkedene for makrell foran Kina og Japan. Japan er imidlertid det viktigste konsummarkedet.
Sjømatnæringen slår tilbake etter en krevende periode under pandemien. Det er grunn til å tro på mange nye rekorder fremover og slik vi har sett tiden etter årtusenskiftet er det kun økonomiske kriser i markedet som kan reversere veksten i eksportverdien av norsk sjømat.
