Høstens økte energikostnader er en direkte konsekvens av inngått EØS-avtale og det som naturlig følger av en tilknytning til EU, herunder implementering av ACER. Styring av energipolitikken på norske strømkunders premisser, kan vi bare glemme så lenge vi er EU-tilknyttet.

- Konsekvens-reparasjon

Regjeringens støttepakke med deling på strømregning når gjennomsnittsprisen er over 70 øre per kwt er et forsøk på konsekvens-reparasjon, gitt Norges nåværende forhandlingsrom. Dessuten har vi modellen Tokke kommune følger, som rettighetshaver. De avtalefester en elektrisitetskvote av den samlede strømproduksjonen i kommunen til fordeling på kommunens innbyggere og industri. Dette gir en lav og forutsigbar el-kostnad for alle aktører/innbyggere, uavhengig av markedets fluktuasjoner. Dette sikrer blant annet kommunens industri god verdiskaping.

Med dagens EU-tilknytning er alternativet å benytte «reparasjons-modeller» i den grad dette tillates av EU/ESA-domstolen.

Arnold Jensen, rådsmedlem i Kystens Tankesmie Foto: Silje Helene Nilsen

En harmonisering?

Men det er ikke bare kraftproduksjonen som er en felles naturressurs i Norge via sitt offentlige eierskap. Dette gjelder også fiskestammene i norsk økonomisk sone. Kan det tenkes en harmonisering av reparasjonsmodellen for norske aktørers bruk av naturressursene elektrisitet og fisk som tilhører fellesskapet?

Den andelen som utgjør elektrisitetskvoten, som Tokke disponerer, kan sammenlignes med de fiskekvotene som historisk har vært tilhørende i hver fiskerikommune som grunnlag for fisketilvirkning ved kommunens mottak. Slik Tokke disponerer sin fellesressurs, kan prioriterte fiskerikommuner tildeles fiskekvoter til fordeling på kommunens aktører i fartøy- og videreforedlingsleddet med formål lokal verdiskaping.

Gunstige villkår

Som typisk kraftkommune har Tokke med sin bruk av naturressursen sikret gunstige vilkår for industri og befolkning slik at folketallet opprettholdes. Og kommunen har med dette et grunnlag som gir dem mulighet til å sikre økt industrivirksomhet og folketall. For typiske fiskerikommuner har utviklingen de siste 20 årene vært det motsatte. Naturressursen som i flere hundre år har vært grunnlaget for utvikling av fiskerisamfunnet har gradvis fått redusert kvantum tilgjengelig for kommunens fisketilvirkere.

Råstoffmangelen er desidert viktigste årsak til deres marginale lønnsomhet. Fiskeressursene er eneste mulighet kommunen har for å opprettholde og helst videreutvikle kystsamfunnet. Det vil kunne gjøres om Tokke-modellen innføres for fiskerikommuner.

Det vil imidlertid ikke være enkelt å gjøre dette direkte. Her kreves det utredning og da passer det godt å trekke dette inn som en utfordring for det utvalget som skal utrede den nye kvotemeldinga – Kvotemelding 2.0. – som er bebudet av Støre-regjeringa.