Sjømat Norge har i en årrekke levert bidrag til spalten Biomening i Fiskeribladet. Forrige uke vurderte redaksjonen innholdet i vårt innlegg til å være så alvorlig at Sildelaget måtte gis samtidig tilsvarsrett.
Vi påpekte at Sildelaget har avvist et forslag fra Sjømat Norge som ville gjort at fangster over 300 tonn måtte bli bydd ut til Norge, en reduksjon fra gjeldende grense på 500 tonn.
Vi forstår godt at dette er en pinlig sak som Sildelaget helst ikke vil snakke om, og lagets representant omtaler ikke dette i sitt tilsvar. Derimot skriver han at «Sjømat Norges påstand om at norsk fiskeindustri er utelatt fra å konkurrere om norskfanget lodde, er åpenbart og faktisk feil». Svaret fra Sildelaget når vi påpeker konsekvensene av Sildelagets beslutning, er å beskylde oss for løgn. Sterke saker. Vi spør derfor direkte om Sildelaget benekter at norsk industri ikke fikk være med i konkurransen om 28 prosent av loddekvantumet som den norske fiskeflåten fanget ved Island?
Overskriften på svaret fra Sildelaget er: «Sildelaget bidrar til å skape større verdier». Den norske industrien har betalt bedre for lodda enn kjøperne på Island og Færøyene. Vi tillater oss derfor et spørsmål til: Hvordan kan man skape større verdier ved å omsette lodde til lavere pris i utlandet enn i Norge?
