Den største delen av det marine avfallet som finnes langs norskekysten stammer fra norsk fiskeri- og oppdrettsnæring. Måten man håndterer utrangerte fiskeredskaper på er i dag svært lite miljøvennlig.

Ida Martinsen, prosjektleder for Havplastterminalen Foto: Havplastterminalen
Julie Bremnes, prosjektmedarbeider i MRC (Marine Recycling Cluster). Foto: MRC
Ola T Jacobsen, klyngeleder i MRC. Foto: MRC

Store deler av utstyret legges på deponi hos avfallsselskapene langs hele norskekysten. Viljen til å håndtere avfallet på en bærekraftig måte er til stede hos avfallsselskap, utstyrsprodusenter og næringsaktører, men det er vanskelig og kostbart å resirkulere utstyr av sammensatte materialer.

Regjeringen er med i flere internasjonale initiativ som setter seg store mål om å få bukt med plastforsøplingen, men fremdeles gjenstår det en del flaskehalser for å få på plass en fornuftig håndtering av utrangert utstyr fra norsk fiskerinæring.

Næringen selv ønsker å bidra til å løse problemet. Nå gjenstår det bare fortgang fra nasjonale myndigheter.

Fremdeles ingen klare instrukser

Det finnes i dag få produsentansvarsordninger som omfatter utstyr fra fiskerinæringa. Ordningene innebærer at produsenter betaler en avgift for å finansiere retursystemer og miljøvennlig håndtering av produktene de har produsert eller importert.

EU har i sitt plastdirektivt (som ble innført 1. juli i Norge) stilt krav til en ordning for en rekke fiskeriutstyr i plast, hvor utstyrsprodusenter og importører i Norge må dekke kostnader for innlevering, sortering og behandling.

Enda vet vi ikke hvordan ordningen vil gjennomføres i praksis, eller om det vil føre til økt resirkulerbarhet.

Det er bra med nasjonale og internasjonale strategier på havplastforsøpling, men vi som sitter tett på bedrifter som ønsker å bidra til å begrense havplastforsøplingen er utålmodige. Vi trenger tydelige tilbakemeldinger om at initiativene våre kan inngå som en del av en større systemendring.

Og da mener vi blant annet i form av fortgang i lover og regler som utvidet produsentansvar.

Vil gjøre avfall om til ressurs

Et utvidet produsentansvar skal sikre at man tenker på hele verdikjeden av et produkt. Målet er å sikre at man sitter igjen med et materiale som lar seg bruke om igjen, og at man ikke mister mye av det på veien til et ferdig, resirkulert produkt.

For fiskeriredskaper betyr det at man må tenke på hvilke materialer som brukes når man produserer utstyret.

Det betyr også at det stilles strengere krav til innsamling hos produsentene, for å sikre at utstyret ikke havner på avveie i naturen.

Et eksempel på flere bedrifter som ønsker å ta dette ansvaret er bedriftsklyngen Marine Recycling Cluster sitt prosjekt kalt Havplastterminalen.

Her har fiskeri- og oppdrettsnæringa, sammen med flere kompetansebedrifter og avfallsselskaper, satt seg ned for å finne en forretningsmodell som kan ta imot og resirkulere mest mulig av det utrangerte utstyret som produseres i en av Norges mest aktive fiskeri- og havbruksregioner, nemlig Lofoten og Vesterålen.

Gode løsninger for resirkulering

Terminalen skal kunne stå på egne ben og finansieres ved å selge tjenester som gjør det enklere for fiskeri- og oppdrettsprodusenter å få avlevert det gamle utstyret sitt. Terminalen skal tilby gode løsninger for resirkulering, oppkutting og håndtering av utstyret.

Til slutt sitter man igjen med god kvalitet på plastpellets som kan selges videre.

Et annet eksempel på at havnæringen tar ansvar, er havplastterminalen som planlegges på Helgelandskysten. Her har oppdrettsgiganten Nova Sea sammen med Kystinkubatoren har gått inn for å årlig resirkulere 3000 tonn plast av god kvalitet.

Begge prosjektene er unike i sin størrelse i norsk sammenheng, men tar store sjanser ved å gå i front i en bransje som er relativt ung.

Økt etterspørsel

Bedrifter og renovasjonsselskap kan gjøre mye for å lage bærekraftige forretningsmodeller som havplastterminalene er eksempler på.

Myndighetene på sin side må vedta krav til norske og europeiske produsenter for å øke insentiver for å levere fra seg utstyr, samt bidra til å øke etterspørselen på resirkulert plast gjennom lovendringer.

Her er et utvidet produsentansvar en fin plass å starte.

Sammen kan myndigheter og næringsliv bidra til å dra i retningen av økt sirkulærøkonomi hos en av de største synderne for marin forsøpling: fiskeri- og havbruksutstyr. Næringen er i ferd med å ta sin del av jobben.

Til gjengjeld håper vi at produkter og utstyr som lages i fremtiden går an å resirkulere på en enkel måte, og at det kommer flere gulrøtter for å økte bruken av resirkulert materiale. Det hadde vært en fin belønning for bedriftene som allerede er i gang med å sette regjeringens miljøambisjoner ut i praksis.