Det skjedde! Verden har nå fått et internasjonalt vendepunkt i kampen mot plastforsøpling.

Det ble nemlig enighet på FNs femte miljøforsamling 2. mars om at det skal forhandles frem en ny, global og rettslig bindende plastavtale.

Minst 15 tonn plast havner i havet hvert minutt. Når plastavfallet først havner i havet, er det nesten umulig å rydde opp. Plasten brytes opp i mindre og mindre biter, og konsentrasjonen av mikro- og nanoplast øker.

Enorme konsekvenser

En rapport, som sammenfatter over 2590 studier, viser blant annet at 88 prosent av undersøkte havlevende arter er negativt påvirket av plast. For eksempel er det anslått at opptil 90 prosent av alle sjøfugler og 52 prosent av alle havskilpadder får i seg plast. Negativ påvirkning fra plastforurensning er påvist i de fleste dyregrupper, og man ser at flere av verdens viktigste leveområder i havet, som korallrev og mangroveskoger, er spesielt utsatte.

Plastforurensning hindrer også algevekst og gjør dermed økosystemene våre mer sårbare for klimaendringer. Havet sliter allerede på grunn av varmere klima, forsuring, overfiske og ødeleggelser av leveområder - og plastforurensningen gjør bare vondt verre.

Fredrik Myhre, leder for havteamet i WWF Verdens naturfond Foto: Geir Barstein / WWF Verdens naturfond

Mesteparten av plasten i havet kommer fra landbaserte kilder, og tapt fiskeutstyr er en av de dødeligste formene for marin forsøpling. Til sammen utgjør plast på avveie en stor trussel for alt liv i havet, og dermed også fiskere og andre som er avhengige av produktive økosystemer.

Global avtale viktig

Det siste tiåret har ryddeaksjoner blitt mer og mer vanlige, og en fantastisk frivillig innsats blant engasjerte mennesker har hatt en positiv påvirkning på havet. Derfor er det desto tristere at vi ikke ser noen tegn til at tilførselen av plast til havet reduseres. Heller tvert om. Dersom vi fortsetter å produsere og bruke plast slik vi gjør nå, kan mengden plastavfall nesten firedobles innen 2050. Dette skjer selv om det ikke finnes noen tvil om at plastforurensning har stor negativ påvirkning på livet i havet og enorme samfunnskostnader.

I dag finnes det heller ingen internasjonalt bindende regelverk som forplikter stater til å få på plass tiltak for å redusere plastforsøpling. Derfor er en global plastavtale med felles regler og standarder for å håndtere alle stadier av plastens livssyklus, og en tydelig plan for hvordan vi skal få slutt på plastforsøplingen, helt avgjørende.

Veien videre

Selv om vedtaket om å igangsette arbeidet med å utvikle en slik avtale er en viktig seier i kampen mot plastforsøpling, er det mye arbeid som gjenstår. Nå skal den formelle forhandlingsprosessen om innholdet i avtalen starte. Det er viktig at avtalen blir robust og ambisiøs slik at den fører til reelle endringer. Den må være juridisk bindende og inneholde felles regler og mål som gjør at vi raskt kan gå over til en mer sirkulær økonomi. Det blir helt avgjørende å redusere produksjon av ny plast, stille krav til sortering, gjenvinning og design, redusere mengden plast som havner på avveie og forby skadelige plastprodukter. I tillegg blir det viktig å se hvilken støtte utviklingsland får for å løse sine utfordringer med plastforsøpling.

Om alt går etter planen har vi en ny, global plastavtale innen utgangen av 2024.

Vi må få opp farta på hjemmebane Norges egen klima- og miljøminister, Espen Barth Eide, som var president for FNs femte miljøforsamling i Nairobi, gjorde det tydelig underveis i forhandlingene at han ikke ville la enkeltland blokkere forslaget. Det ga rom for å få på plass et mer ambisiøst mandat som til slutt ble enstemmig vedtatt.

Nå er det på høy tid at vi også tar tak i våre egne plastutfordringer her hjemme. Norge ligger nemlig godt over det europeisk snittet for avfallsmengde, mens vi derimot ligger godt under snittet for resirkulering av plast.

12 plastkrav

I februar lanserte WWF Verdens naturfond, Naturvernforbundet og Fremtiden i våre hender en liste med 12 plastkrav til norske myndigheter. Den viser hvordan vi kan bli smartere i hvordan vi produserer, bruker og avfallshåndterer plasten vår. Vi må blant annet sikre mottak av avfall i havner med mulighet til å sende plasten videre til materialgjenvinning, sette inn ytterligere tiltak mot spøkelsesfiske, og ikke minst sikre at fiskeredskap og alt annen plast brukt i samfunnet inngår i en utvidet produsentansvarsordning. I tillegg må vi få på plass en materialavgift som gjør det dyrere å sette ny plast ut på markedet og gir insentiver til å samle inn og resirkulere den plasten som brukes.

Også næringslivet, som har vært en stor synder når det gjelder plastforsøpling frem til nå, må bli en del av løsningen. Alle bedrifter må bidra ved å sette konkrete mål på veien for å skape en sirkulær økonomi for plast. Den globale avtalen vil forhåpentligvis bidra til et godt internasjonalt rammeverk, og det blir opp til næringslivet å skape de beste løsningene både mennesker og havet trenger for fremtiden.