Raudåtefiske blir kalt både forsvarlig og galskap. Kan det være begge deler?

Onsdag offentliggjorde Fiskeridirektoratet de åtte som har fått tillatelse til å delta i kommersielt fiske av raudåte. For mange fiskere blinker det rødt i varsellampene når det tillates et fiske på den arten som er startfôret for fiskeartene langs det meste av kysten.

Forsvinnende lite

Forskerne beroliger med at en kvote på 254.000 tonn raudåte er forsvinnende lite av en enorm bestand. Raudåte i Norskehavet er beregnet til å være mellom 190 og 290 millioner tonn. I tillegg kommer det som produseres i omkringliggende områder som Islandshavet og Barentshavet. Fiskeridirektøren er trygg på at forvaltningsplanen sikrer et forsvarlig uttak, men fiskerne er fortsatt bekymret.

Det er særlig det kystnære fisket som bekymrer. Raudåta kalles en av Norges viktigste marine ressurser. Før fiskelarvene kan svømme, er de helt avhengige av at maten kommer til dem. Kommer det en finmasket trål, er det store sjanser for at yngel går med i samme slengen.

Det er overflod av det lille dyreplanktonet, beroliger forskerne. Så mye at vi ikke kan forstå det. Men kanskje må det være overflod, for at det skal være nok til alle? Raudåte er også viktig mat til sjøfugl og marine pattedyr.

Systematisk feil

Raudåta lever kort og formerer seg i enorme mengder hver sommer. Oppblomstringen samsvarer med larve- og yngelproduksjonen. Når det nå tillates et kommersielt fiske, må vi forvente at det ikke skjer når kysten er på det mest reproduktive. Forskerne må også ha sikre tall å forholde seg til.

Fiskeridirektoratet skrev i en rapport fra 2014 at prøvetakingen om bord på fartøyene som var innleid for å fiske raudåte, var systematisk feil. Hvilke konsekvenser dette har fått, er uklart. Det som er sikkert, er at hvor det fiskes er avgjørende for fiskernes aksept. Foregår det langt unna gyte- og oppvektstområder, er det noe annet enn om det skjer kystnært. Av totalkvoten kan det fiskes 3000 tonn kystnært, definert som utenfor grunnlinjene og ut til tusen meters havdybde.

Sterke krefter

Raudåtetillatelsene gis med varighet til og med 2029. At det er sterke krefter som ønsker å sikre seg rettigheter til et råstoff som både helsekostindustrien og oppdrettsnæringen trenger, er det liten tvil om.

Å være først ute, er selvsagt et konkurransefortrinn det blir vanskelig å ta igjen om direktoratet på et senere tidspunkt skulle lyse ut flere tillatelser. Hvorvidt alle bekymringene er berettiget eller ikke, vil bare tiden vise.

Klimaendringer og økte havtemperaturer kan føre til at fisk og plankton flytter på seg og endrer oppvekstområder og vandringsmønster, som igjen kan gi uante konsekvenser.