Flere land vurderer å boikotte russisk gass på lang sikt, på grunn av Russlands krigsherjinger i Ukraina. Tilhengere av en storstilt utbygging av vindmøller til havs ser sitt snitt i å få fart på utbyggingen.

Kjersti Sandvik debattansvarlig Fiskeribladet Foto: Eivind Senneset

NHO-sjef Ole Erik Almlid sa nylig til E24 at: – Nå må vi slutte å utrede og begynne å gjennomføre. Tanken ser ut til å være at så snart vindkraftparkene står klare, kan gass-boikotten gjennomføres, og at dette er så viktig at hensynet til fiskeriene må nedprioriteres.

Almlid har lenge ønsket en kraftig havvindsatsing og vil hoppe galant over å utrede hva en storstilt utbygging vil bety for fiskerinæringen.

I mange tiår har statsministre, fiskeriministre og energiministre gjentatt at olje- og fiskerinæringene eksisterer i harmonisk sameksistens i Nordsjøen.

Dette provoserer fiskere som har drevet i Nordsjøen. De mener det ikke stemmer. Likevel gjentas ordene, også nå, som et argument for at sameksistens med fiskeri- og havvindnæringen vil gå fint.

Begge parter kan ikke snakke sant når den ene sier fiskerne ikke blir tatt hensyn til i den planlagte havvindutbyggingen, og den andre part hevder det motsatte.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) uttalte til Fiskeribladet i forbindelse med regjeringens havvindsatsing at:

«I Norge har vi god tradisjon for sameksistens mellom fiskerinæringen og olje- og gassnæringen. Vi har gode forutsetninger til å få til dette også når det skal bygges ut havvind. Fiskerinæringa kan være helt trygge på at vi skal ta hensyn til dem og andre næringer.»

Første februar i år skrev Norges Fiskarlag til Olje- og energidepartementet at: «I Equinors Hywind Tampen-prosjekt ble ingen av fiskernes innspill seriøst vurdert eller hensyntatt. Det viktige fiskefeltet på Tampen blir nå i stor grad ødelagt for fiske.»

Hvem som snakker sant her, får den enkelte vurdere. Men sikkert er det at gjentas noe ofte nok, oppfattes det som sant. Og den som har makt til å gjenta sin sannhet oftest, vinner sannheten.

For ikke lenge siden kom en ny rapport fra FNs klimapanel. Havet trues ikke bare av all aktivitet vi mennesker planlegger der, det trues også av global oppvarming. – Arter er på flyttefot, fra det minste lille plankton til fisk og store sjøpattedyr, sa forskningssjef Mette Skern-Mauritzen, ved Havforskningsinstituttet, en av hovedforfatterne på havkapittelet, i forbindelse med at rapporten ble lansert.

Det skal ikke mye fantasi til for å tenke seg at dette kan gi en ubalanse i hele økosystemet, som igjen kan få følger for hvor og hvor mye vi kan høste fra havet. Verden trenger ikke bare energi. Vi trenger også mat.

Vi vet at havet ikke er så uendelig, som forfatteren Alexander Kielland beskrev det i 1880, men noe av det han sa om havet for 142 år siden, er verdt å huske på, også i dag:

«Det er ikke sant, at havet er troløst, for det har aldri lovet noe: uten krav, uten forpliktelse, fritt, rent og uforfalsket banker det store hjertet – det siste sunne i den syke verden.»

Dessverre har vi mennesker sørget for at heller ikke havet er sunt lenger.