Det har vært masse å lære i forbindelse med årets valgkamp. Jeg var så heldig å få treffe en fisker med navn Arnt Jakob på kaia i Nesseby. Arnt Jakob er en aldeles ung kar som har et sterkt ønske om å klare seg uten hjelp fra Nav. Nesseby ligg innerst inne i Varangerfjorden og på grunn av krabbe er det lite anna fisk der. 

Kaste inn håndkleet

Arnt Jakob var veldig tydelig på at dersom minstekravet for å få full krabbekvote blir hevet, så måtte de fleste fjordfiskerne i Nesseby kaste inn håndkleet og begynne å gå på Nav. Mange av de rundt 30 båtene som var i Nesseby er for små til å dra ut til kysten.

Mitt håp er at vi kan hjelpe Arnt Jakob og andre feskara som ønsker å klare seg selv ved at vi gir de gode muligheter til å få et utkomme.

Fram til kvoteregimet ble innført var det full fart i de fleste fiskevær langs kysten. Et av mine mål under valgkampen var å se om det nå var full fart i fiskeværene? Var det helårige arbeidsplasser på land?

Mangel på fisk

La meg ta konklusjonen først: i store så vel som små fiskevær kunne fiskekjøpere rapportere om mangel på fisk. Det var så lite fisk og så ujevnt fordelt gjennom året at det var kun råstoff til sesongmessig drift.

I for eksempel Honningsvåg var det manko på fisk. En bedriftsleder fortalte at han hadde inngående ordre – blant annet fra Portugal til svært gode priser – som han måtte si nei til. En annen kjøper hadde også manko på fisk – og det selv om en av de tidligere Hammerfesttrålerne hadde leveringsplikt til Honningsvåg. Denne bedriftsleder kunne fortelle at rederiet som hadde tråleren aldri leverte noe som helst til bedriften hans.

Den tilliten vi ga Røkke da han fikk kjøpe trålere med leveringsplikt i nord har vært tragisk for mange samfunn. De løfter som da ble gitt ble ikke fulgt. Røkke solgte trålerne. Profitt var det viktige, ikke de mange som trengte arbeid for å få et verdig liv.

Skape flere arbeidsplasser

Målsetningen for fiskeripolitikken er at fisken vår skal være til best nytte for alle i Norge. Det er Nærings- og fiskeridepartementets ansvar å sørge for det.

Mine erfaringer fra rundreisen i Finnmark er at fylket skriker etter handlekraft og styring slik at ressurser som tilhører oss også kommer kystfolket til gode.

Store deler av fisken som landes er kun innom Finnmark som en mellomstasjon.

Statistikk, eller tall som viser tonn landet, forteller ingen ting hverken om sysselsetting som dette råstoffet gir grunnlag for, eller hvor i landet inntektene av høstinga utenfor Nord-Norge havner. Min viktigste jobb på Stortinget blir å påvirke slik at vi kan skape tusenvis av arbeidsplasser av fisk langs kysten