Vi har verdens beste råvarer. Men der franskmenn tydelig har gjort det som en gang var sult, om til kreativitet og lager de mest spennende retter av de kjedeligste og rareste råvarer, har vi gått motsatt vei.
Der er uendelige muligheter for matopplevelser i havet. Men du skulle kanskje ikke tro det når en går forbi fiskedisken.
Variasjon og kreativitet
Det er herlig med torsk, trukket eller dampet, stekt eller røkt, og det samme med laks. En laksemousse – nydelig. Fiskepinner har reddet mang en liten gutt fra evig pølsefest.
Men det har slått meg når jeg har spist sjømat rundt i verden. En fisherman´s pie fra England, gratinerte blåskjell i Irland, Krabbeboller i Louisiana – variasjonen og kreativitet.
La meg derfor ta dere med til et sted i Norge der sjømat får den behandlingen den fortjener, der selv den franske Michelin-guiden ikke har kunnet reise seg fra bordet uten å legge igjen to stjerner i tips; Re-naa i Stavanger.
Det starter med bøkling i en blanding med potet, rømme og løyrom, en tacoaktig løsning som får deg til å lure på hvorfor meksikanerne har ødelagt taco med kjøtt og maislefser. Presentasjonen er av sommer, toppet med friske blomster og en seng av tørkede.
En symfoni i fire satser
Der er flere serveringer enn en helt klarer å telle, plassen tillater ikke å nevne alt, men noen fortjener hederlig omtale.
Rognkjeksen; Denne lille, sjarmerende fyren, har en nydelig rogn. På et lag reker og med mørke plommer i blandingen, passerer den russisk kaviar med flagget til topps.
Skjellene må nevnes. Det starter med en symfoni i fire satser; 1. Sats østers fra Bømlo – med villepler og jalapeño, og dette går raskt ned, med en utsøkt syrlighet. 2. Sats teppeskjell med solbærblad og sitronkosho (japansk chili paste). 3. Sats – tempoet øker og blåskjellet skuffer aldri. Litt gjær og hvit balsamico gjør at vi danser videre til sluttsatsen; kuskjell med tomat og ramsløk.
Til sist: skjellene
Kamskjell. Det fortjener en egen servering og får det. Med en stekeskorpe fra grillen som vil gjøre den mest feterte Kobe-biff misunnelig, og en saus med blant annet gresskarkjerner og tindved som gjør at den tøffeste Angus går fra bordet og tar en whisky i stedet.
Stekt akkurat passe med god stekeskorpe er intet mindre enn et kunststykke.
Siste rett jeg har plass til å nevne er akkaren. Med sort hvitløk (aha, det var dette den kunne brukes til) og grillet sitron, og etter å ha blitt marinert under press over tid blir den til en smakfull og mør opplevelse.
Det er så langt man kan komme fra den litt gummiaktige konsistensen en har opplevd i dårlige øyeblikk.
Alternativ helgemat
Poenget er ikke å skrive en restaurantanmeldelse – der ligger ikke min kompetanse. Poenget er at det Re-naa gjør med sjømat, bør inspirere oss og sjømatprodusentene til større mot og kreativitet i matlaging og produktutforming. Da kan norsk sjømat slå meksikansk-ish taco på fredag og italiensk-ish pizza på lørdag.
Nå står det vel ikke i hver og en av oss sin makt å servere egenlaget sjømat av Michelinstjernekvalitet. Men jeg har et triks jeg bruker – finner jeg noe nytt eller noe jeg ikke har funnet før i fiskedisken, så gjør jeg to ting.
Jeg spør betjeningen om de har noen tips til hvordan det kan tilberedes. I tillegg så gjør jeg et nettsøk på ingrediensen, og finner den mest fristende oppskriften. Så er det jo bare å forsøke.
