Denne uken kom nyheten om at to lakseselskaper kjøper opp en ny hvitfiskbedrift i Finnmark, samt at det blir færre både fiskere og -båter. Dette er to trender som vil forsterke seg. Antall laksebedrifter som satser i hvitfisksektoren vil etter all sannsynlighet fortsette, samtidig med at antall aktører i fiskerinæringen redusere. Utviklingen kan by på mange konflikter, ikke minst for kystfiskerne.
Mandag ble det kjent at lakseselskapene Coast Seafood i Måløy og Brødrene Karlsen på Senja, sammen med Klo-familien på Myre, har overtatt Polar Seafood i Finnmark. Dette kommer i rekke av mange lakseovertagelser i nord.
Fra før har Salmar-systemet, gjennom Insula, kjøpt opp en rekke finnmarksbedrifter. Tidligere har Lerøy Seafood overtatt Norway Seafoods. Ukens oppkjøp vil heller ikke bli det siste lakseoppkjøpet i hvitfisknæringen. Havbruksnæringen svømmer over av penger, og når det er for dyrt å handle laksekonsesjoner faller øynene på andre bedrifter i sjømatnæringen.
De familieeide selskapene som har kjøpt Polar Seafood har samarbeidet i mange år om produksjon og salg av laks, og nå håper initiativtagerne at oppkjøpene vil bidra til å videreutvikle selskapenes markedssamarbeid på hvitfisk. Det har grupperingen alle forutsetninger for å lykkes med.
Laksenæringen kan marked og salg av fiskeprodukter, og kan overføre mye kunnskap til hvitfisknæringen. Kombinert med økt tilgang på kapital kan dette bli en vinner. Men en skal også ha i mente at laksenæringens oppkjøp kan by på utfordringer.
Den andre nyheten denne uken er at det nok en gang blir færre fiskere og -båter. Etter flere år med oppgang og vekst, er nå utviklingen på ny negativ. Samtidig presses det på for å få ytterligere strukturering, noe som vil kunne før til fortgang i frafallet. Det vil bli tøffere å være kystfisker, ikke minst når industrien samtidig konsolideres.
Er laksebedrifter, som har hovedkontor andre steder, bevisst sin samfunnsrolle?
Vi har den siste tiden nemlig sett økende konflikter mellom kystfiskerne og oppdrettsindustrien, og hva skjer den dagen oppdretterne vil ha tilgang på kystfiskernes areal, samtidig med at de samme oppdretterne har makten på landsiden. En slik utvikling kan fort sette kystfiskerne i knipe.
Samtidig er det verdt å spørre seg om laksebedrifter, som er plassert helt andre steder enn i Finnmark, er bevisst sin samfunnsrolle som hvitfiskaktør? Lokaleide industribedrifter er kanskje mer opptatt av sysselsetting lokalt, enn store bedrifter som har hovedkontor andre steder. Dette gir andre utfordringer enn de rent kommersielle.
Utviklingen som skjer er likevel uunngåelig. Laksenæringens store kapitalbeholdning vil føre til oppkjøp i andre deler av sjømatnæringen. Vi må derfor forutsette at oppkjøperne er villig til å videreutvikle bedriftene og sikre sunn og god drift lokalt.
