Dette sier Tromsø fiskarlag om høringsforslagene til kvotemeldingen

Vi håper også at temaene blir godt og grundig behandlet med bakgrunn i innspillene før kvotemeldingen sendes ut på høring 2023.

Kvoteandel og fordeling

Et av temaene som tas opp i høringen er spørsmålet rundt trålstigen og åpen gruppes andel av den norske totalkvoten.

Tromsø fiskarlag er av den oppfatning at trålstigens bortfall i 2020 kanskje var uheldig for næringen, med å miste et fast holdepunkt i hvordan norsk torskefiske har vært regulert. Tromsø fiskarlag mener at den gamle trålstigen kunne ha sine utfordringer, men også sine lyspunkt med å variere kvantum til trål etter norsk andel av totalkvoten. Vi mener at vi burde se på muligheten å innføre trålstigen igjen.

Åpen gruppe ble i 2020 besluttet å bli belastet av den norske totalkvote, og ikke bare som en andel av kvantumet til kystflåtens andel. Dette ble ikke fulgt opp på reguleringsmøte i 2020, pga. det kunne gi store endringer i avsetningene mellom hav og kystflåten. Tromsø fiskarlag mener det er mest rettferdig at hele flåten skal være bidragsyter til åpen gruppe, ettersom mange ansatte i den havgående flåten også har interesser i åpen gruppe. Vi mener at åpen gruppe skal fordeles prosentvis av den norske totalkvoten.

Finnmarksmodellen

Styret i Tromsø fiskarlag mener at Finnmarksmodellen er i dag en av de største hjørnesteinene i Norsk fiskerinæring. Forslaget i den forrige kvotemeldingen om å flytte fartøyene inn i nye reguleringsgruppe etter faktisk lengde på fartøy per juni 2019, ikke er hensiktsmessig for å skape gode rammevilkår for næringen. Dagens regulering etter innføring av skjæringsdato og kvoteinstruks,

har vist at vi har gode og stabile grupper og vilkår. Vi mener at å flytte gruppene skaper mer forvirring og forvikling, enn løsning.

Strukturgevinst og tilbakefall

Styret i Tromsø fiskarlag registrerer på nytt at vi får flere forslag til hvordan strukturkvoteordingen skal gjøres opp ved endt tidsavgrensning. Den opprinnelige planen for disse kvote var at etter 20 år (25), skulle disse tilbake til den gruppen som kvoten hadde tilhørighet i, for å styrke kvotegrunnlaget for de faktorene som var igjen i gruppen. Vi mener det samme som Norge Fiskarlag har sagt tidligere; Denne intensjonen har ligget fast i mange år allerede, og denne intensjonen er den mest rettferdige for alle parter som har grunnkvoter og strukturkvoter. Strukturgevinst skal i sin helhet tilbake til den hjemmelsgruppen i Finnmarksmodellen som den kom ifra og fordeles rettferdig grunnkvotene i de respektive gruppene.

Vi mener også at vi ikke bør økte tidsavgrensningen på strukturkvoter ytterlig enn de 20 år som er gitt i opprinnelsen. Næringen trenger forutsigbarhet, ikke mer usikkerhet.

Gruppen under 11 meter

Flåten under 11 meter er i dag den flåten som har hatt minst påvirkning av hjelpemidler for økt lønnsomhet. Samfiske har vært med på å skape bedre rammevilkår, men har også vært et dyrt alternativ og gitt noe usikkerhet for hvordan å tilpasse seg. I 2020 ble samfiske vedtatt avviklet, men ingen ny fast alternativ ble lagt fram for næringen. Forslagene for fortsettelsen har vært mange: Struktur, ID-kvoter, samfiske og rederikvoter.

Tromsø fiskarlag er i den oppfatning at ID-kvoter, uten tidsavgrensning, uten behov for fartøy, med en begrensning på 2 kvoter, hvert fartøy kan fiske i hvert år, kan være en god løsning for å øke lønnsomheten til flåten.

Vi støtter Nordland fylkesfiskarlag om å tillate 2 kvoter med hjemmelslengde under 11 meter på fartøy som står på fartøy inntil 15 meter. Fiskerne må få mulighet til å velge mellom å regulerings i en ny gruppe 11-15m eller å være i reguleringsgruppen under 11m med mulighet til å benytte ID-kvoter.

Det er selvfølgelig også noe som også må tas opp i dette temaet:

Enkelte rederi vil nok ikke bruke denne ordningen, men også ikke ønske å fiske alene. Derfor mener vi at samfiske mellom to forskjellige eiere må kunne fortsette.

Kvoter under 11 meter som står på fartøy over 11 meter, vil kunne få muligheten til å strukturere om alle tema i kvotemeldingen går igjennom. Vi mener som tidligere punkt rundt strukturgevinst, at om disse kvotene blir strukturert skal strukturgevinsten tilbake til gruppen under 11 meter i sin helhet.

Disse fartøyene over 11 meter, bør også gis en tilpasningsperiode for å kunne avklare hvilken gruppe de skal tilhøre. Denne gruppen er sårbar om de skal miste halve kvotegrunnlaget uten en slik avklaringsperiode.

Nye reguleringsmåter

Styret har diskutert forslaget om innføring av lasteromsvolum, kontra dagens reguleringsmodell. Vi mener det ikke er gunstig å innføre slik endring av regulering i denne kvotemeldingen. En slik endring kan ikke gjennomføres nå før at en samlende og forutsigbar kvotemelding skal ligge på bordet og være innført. En endring til lasteromsvolum kan innføres etter at dette ligger fast.