Under påskens kortspilling vil selv 7-åringen oppleve juks som svært urettferdig, og forlate spillet i frustrasjon og sinne. I fiskerinæringa er juks ensbetydende med kriminalitet, og har mye større konsekvenser enn frustrasjon og sinne.
Skrevet av Stine Akselsen, fagsjef for næringspolitikk i Sjømat Norge.
Heldigvis er de fleste aktørene lovlydige, men skittent spill gjør det svært vanskelig for dem å konkurrere.
Økt oppmerksomhet om kriminalitet i næringa er kan være ubehagelig, men er samtidig helt nødvendig. Derfor ser Sjømat Norge svært positivt på at politiet nå ser ut til å prioritere opp arbeidet med fiskerikriminalitet. Dette har vi etterlyst for å sikre økt etterlevelse av regelverket og at ulovligheter i større grad blir oppdaget og slått ned på.
Et godt samarbeid mellom ulike kontrolletater; både operativt og strategisk, er svært viktig om vi skal lykkes. Informasjonsdeling er derfor sentralt. At politiet kommer tyngre på banen er ikke nok i seg selv, flere ressurser må settes inn over en bred front.
I tillegg er vi avhengige av nye teknologiske løsninger, nye krav til fiskerne og fiskekjøperne, og ikke minst må tiltakene som settes inn være treffsikre.
Fiskerikontrollutvalget kom i desember 2019 med en grundig og kritisk analyse av ressurskontrollen. Gode, interessante og spenstige forslag, som bare venter på å bli iverksatt. Sjømat Norge kan ikke få sagt det tydelig nok – men nå er det viktig at de ulike forslagene følges opp. Det er lite som tyder på at de som bryter reglene vil endre holdning og adferd uten tiltak og ytre påvirkning. Vi er avhengig av et system som gjør at fangst og landing blir dokumentert slik at både vi, myndighetene og kundene kan ha full tillitt til det som blir rapportert. Risikoen for at lovbrudd blir oppdaget og slått ned på må være så stor at ingen tør tenke tanken på å svindle.
Skal vi klare dette er næringa avhengig av en oppdatert verktøykasse.
Sjømat Norge har foreslått en prøveordning i 2021 med tredjepartskontroll for artsbestemmelse og seddelføring av fangster som går til produksjon av fiskemel og fiskeolje. Dette vil bidra til mer kunnskap om hvordan fiskerikontrollen kan utvikles, og vil være et viktig steg på veien.
Konsekvensene av ressurskriminalitet er altså langt mer omfattende enn frustrasjon og sinne. Det bidrar til svekket konkurransekraft og dårlig omdømme for en hel næring. De som begår kriminalitet skaffer seg en konkurransefordel de seriøse aktørene bukker under for, da de ikke klarer konkurrere med de som bryter lover og regler. Nasjonen taper penger og de kriminelle vinner over de lovlydige. Etterlevelse av regelverket kan ikke være en konkurransearena, det må være en forutsetning.
Norsk fiskerinæring er en lønnsom og viktig eksportnæring. I mange av våre kystsamfunn er den også bærebjelken. Vi må derfor forvente at tiltak nå iverksettes slik at vi får tatt vare på vårt omdømme og videreutviklet næringa. Like konkurransevilkår, der et kg er et kg, og at en torsk er en torsk – uansett hvor fisken landes, er helt avgjørende for at næringa skal kunne utvikle seg. Noe annet vil være å spille russisk rulett med nasjonen, kystsamfunnene og sjømatnæringa som helhet.
