Allerede høsten 2019 skrev Fiskeribladet om de første opprullingene rundt det illegale salget av kongekrabbe. Det viste seg da at flere personer i fiskeri og transportmiljøet i Øst-Finnmark var involvert i svart kjøp og salg av kongekrabbe. Siden har saken vokst voldsomt i omfang, og krabbeligaen har forgreninger landet rundt.
Fiskeribladet er blitt utfordret på hvorfor vi har fulgt denne saken så tett, og blant annet referert fra flesteparten av dagene i den pågående rettssaken i Indre og østre Finnmark tingrett, der hovedtiltalte har måttet svare for 54 ulike tiltalepunkt.
Det er en stor sak som er under opprulling. Straffesaken som pågår i Vadsø er en del av det omfattende kongekrabbekrim-nettverket der i alt 52 personer er etterforsket, minst 14 tiltalt og flere dømt. Aktiviteten har også foregått i kriminelle miljøer både i hovedstaden og i andre deler av landet.
Hovedmannen i Finnmark var opprinnelig tiltalt for å ha fangstet 47 tonn ulovlig kongekrabbe til en verdi av nær 25 millioner kroner. Lovbruddene skal ha foregått i en tiårsperiode fra 2009 til 2019. Noen punkter i tiltalen er frafalt. Igjen står 42,5 tonn til en verdi av vel 16 millioner kroner. Det blir flere tiltaler og avsløringer i dette nettverket.
Det er nettopp omfanget av lovbruddene som gjør dette viktig å skrive om. Her er fiskere, transportører, fiskehandlere og restauranter involvert. Det svarte salget er også med på å undergrave aktiviteten til dem som driver lovlig. Det er viktig at pressen belyser det som har skjedd, og Fiskeribladet har som eneste medium vært til stede på tilnærmelsesvis alle dagene i retten.
Hvorfor dekker vi denne saken så omfattende?
- Kongekrabbe er en svært viktig art for mange norske fiskere. Den er også regulert med kvoter i Øst-Finnmark, slik at ulovlig fiske går utover fellesskapets interesser.
- Vi har skrevet om dette krabbenettverket helt siden avsløringen senhøstes 2019. Som medium er vi da forpliktet til å følge saken til dom foreligger.
- Omfanget av saken er svært stor. Mange i og rundt fiskerinæringen involvert. Det er heller ikke utenkelig at nye avsløringer vil vise at flere i primærleddet kan ha vært involvert.
- Alvorlighetsgraden i saken kan ses igjen i straffepåstanden på 3,6 år og inndragning av 2,3 mill.
- Etterforskning av denne type ressurskriminalitet har lenge vært nedprioritert av påtalemyndigheten og politiet. At politiet endelig tar fiskerikriminalitet på alvor, bør oppfattes positivt i bransjen.
- Avsløringer viser at deler av næringen har et for usunt forhold til hva som er lov og ikke. Det viser blant annet fangststatistikkene fra Norges Råfisklag. I 2019 ble det omsatt 800 tonn krabbe som ingen visste hvor kom fra.
Det er med andre ord mange grunner til at vi fortsatt skal dekke både denne rettssaken og fremtidige rettssaker knyttet til ressurs- og fiskerikriminalitet. Vi opplever også ofte at aktører i næringen både bagatelliserer lovbruddene og påstår det kun er enkelttilfeller. Denne saken viser derimot at omfanget dessverre er langt større enn mange liker å tro.
Det foreligger også mange påstander om omfattende lovbrudd i hvitfisknæringen, der aktører mener at så mye som 20–30 prosent av torsken omsettes ulovlig. Det blir derfor interessant å se om vi står foran et veiskille i etterforskningen av slik økonomisk kriminalitet.
Til slutt vil vi også påpeke at avsløringene i krabberettssaken viser at dette kan være organisert kriminalitet av stor skala. Både aktoratet og forsvareren viser til mafiaparagrafen. Vi kommer derfor fortsatt til referere til mafiaparagrafen, selv om tiltalte og hans forsvarere skyter mot media fordi de ikke liker slik omtale i offentligheten.
Pressens samfunnsrolle er å fortelle hva som skjer. Og det er nettopp det vi gjør i denne saken.
