På Frosta står en bauta til minne om lagtinget der: Her møttes trønderne, høy og lav for rådslagning og lovvedtak.
Frostatingslovas (fra cirka år 960) grunnleggende prinsipp var «At løgum skal land vart byggja en eigi at uløgum øyda» (Med lov skal landet byggjast, og ikkje med ulov øydast). Mye fisk har svømt i havet siden den gang og vi har kommet lenger enn langt fra dette prinsippet.
- Det springende punkt er hva er en kvote? Det fikk vi svar på i Volstad-saken (Rt. 2013 s. 1345 plenum) som gjaldt varigheten av strukturkvoter. Her påsto rederiet at «Volstad er tildelt strukturkvoter uten tidsbegrensning, og disse har økonomisk verdi. Rederiet har således ervervet en rettslig posisjon som etter sin art nyter vern etter Grunnloven» (avsnitt 54), herunder også Den europeiske menneskerettskonvensjon om vern for sin «eiendomsrett».
- Høyesterett avviste Volstads krav: «Etter deltakerloven § 12 kan fiske med trål bare utøves etter spesiell tillatelse i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid er fastsatt i eller i medhold av lov. Dette er uttrykk for det grunnleggende prinsippet at utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet» (avsnitt 67).
Lovgiver forklarer dette slik: «Dette følgjer nettopp av at verksemda er basert på, og avhengig av, offentlege løyve med utgangspunkt i at verksemda ikkje er tillaten utan slikt løyve». (Ot.prp. nr. 20 (2007– 2008) – havressurslova s. 41 sp. 2).
Det vil si at fiskekvoten er intet mer enn en dispensasjon fra et generelt forbud – for eksempel som et sertifikat til å føre motorvogn. Disse kan ikke selges, like lite som fiskekvoter kan det.
- Volstad klaget saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg. Saken ble avvist (2014) som «manifestly illfounded» – «åpenbart grunnløs». Det vil si «at «rettigheter til kvotefaktorer» eller «krav på vedtak om en fast fordelingsnøkkel» som Volstad påsto å ha rett til, og som han mente var «eiendomsrett», er feil. En ev. rett til å kreve at fiskeriforvaltningen år om annet i det uendelige skal kopiere sitt 2005-strukturvedtak er ikke noen del av redernes formue. Dette betyr når et år er forbi har fiskeriforvaltningen all den myndighet som er hjemlet i havressurslova, herunder for eksempel å endre inndelingen av kvotegrupper, endring av kvantum pr gruppe, bruk av distriktskvoter m.v.
- Lovgiver er klar med hensyn til eierskap: «Fiskeressursene representerer en nasjonal formue, som staten skal forvalte ved årlige fordelinger ut fra overordnede mål. Den enkelte reder har således ikke en kvoterett selv om han har en konsesjon til å drive et bestemt fiske. Kvote tildeles normalt for ett år, men kan om nødvendig endres i løpet av året, f.eks. av ressurshensyn». (Ot.prp. nr. 20 (2007– 2008) Om lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) s. 42 sp. 1).
«Taperkommunenes 10 på topp: 2004-2015» har utviklet seg slik i Trøndelag:
1. Hemne kommune har tapt 2 kvotefaktorer, det vil si 100 prosent
2. Ørland kommune har tapt 2 kvotefaktorer, det vil si 100 prosent
3. Levanger kommune har tapt 2 kvotefaktorer, det vil si 100 prosent
4. Frosta kommune har tapt 4 kvotefaktorer, det vil si 100 prosent
5. Leka kommune har tapt 8 kvotefaktorer, det vil si 78 prosent
6. Flatanger kommune har tapt 13 kvotefaktorer, det vil si 75 prosent
7. Hitra kommune har tapt 13 kvotefaktorer, det vil si 46 prosent
8. Osen kommune har tapt 5 kvotefaktorer, det vil si 34 prosent
9. Roan kommune har tapt 7 kvotefaktorer, det vil si 29 prosent
10. Nærøy kommune har tapt 6 kvotefaktorer, det vil si 12 prosent
