Det er velkjent at havet utenfor Andøya er rikt og attraktivt. Både hjemme- og fremmedflåten høster verdier her gjennom hele året.
Attraktivt for flere
Men områdene er også attraktive for flere enn fiskerne. Det begynner etter hvert å tegne seg en større og større arealkonflikt som kan by på betydelige utfordringer fremover. Andøy Fiskarlag vil med dette forsøke å oppsummere litt av de utfordringene vi står ovenfor.
- Andøya Space Center (ASC)s vitenskapelige raketter som flere ganger gjennom hele året avfyres fra Oksebåsen, med den konsekvens at felt utenfor Bleik og Andenes må stenge.
- Andøya Test Center (ATC) med missiltester både fra Nordmela og fra militære fartøy. I den forbindelse stenges store områder i perioder, og fiskeflåten jages bort. I tilknytning til disse testene foregår det gjerne marineøvelser med skarpskyting og dertil mer stenging av fareområder.
- Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) benytter områdene til testing av militære sonarer, og ubåtøvelser med disse. Fiskerne mener å se et mønster der spesielt seifisket går ned under denne sonaraktiviteten, og Nordland Fylkes Fiskarlag har, etter anmodning fra Andøy Fiskarlag, innledet samtale med FFI om dette.
- I tillegg til dette har kystvakta regelmessige skyteøvelser i Andfjorden.
Svært frustrerende
Dette er hverdagen i dag, og det er ingen tvil om at det oppstår mange utfordrende situasjoner.
Det stilles stadig større krav til kvalitet, fangstbehandling og rapportering for fiskerne som kommer, i tillegg til de mer tradisjonelle utfordringene som straum og vær, fiske- og fartøyshåndtering. Da er det mange ganger svært frustrerende med disse arealkonfliktene i tillegg.
Men verst er det at konfliktene bare ser ut til å øke i omfang fremover.
Det er en kjensgjerning at ASC og ATC har ambisjoner om videre vekst, og mer aktivitet i årene som kommer.
En ønsket etablering av Andøya Space Port (ASP) med satellittoppskytinger fra Børvågen vil utvilsomt føre til mer av det samme. Flere stengte felt over flere perioder.
Marint verneområde
Også havforskerne har funnet sitt paradis i våre havområder, og i disse dager jobbes det med etablering av et marint verneområde fra inne i Andfjorden og helt ut til 12-mila.
Her vil det bli etablert tre referanseområder som forskerne vil benytte til havbunnsforskning. I disse vil det bli forbud mot bruk av snurrevad, trål og reketrål. Det ønskes også å etableres restriksjonsområder i Andfjorden som i verste fall stenges for alt fiske.
Det er i dag ingen akvakultur i Andøy, men det foreligger planer om flere etableringer. Blant annet en stor havfarm i Andfjorden, en lokasjon i Gavlfjorden og et landbasert anlegg med vidløftige ekspansjonsplaner.
Akvakultur benytter også arealer, og etableringer her vil være med på å forsterke konflikten. I tillegg har det tradisjonelt vært utfordringer knyttet til forurensning ved anleggene.
Er ikke motstander
Så er det flere andre saker hvor det ikke nødvendigvis foreligger konkrete planer, men som ligger som potensielle bomber i arealkonflikten.
Det er et uttalt politisk ønske om en betydelig økning i marin vindkraft- «den nye oljen». Vestersiden av Andøya har tidligere vært aktuell for en slik etablering.
«Den gamle oljen», petroleumsnæringen, ligger for tiden på dødsleie i LOVESE, men kan muligens vekkes til livet ved ny teknologi.
Turistnæringen er i stadig vekst, også her kan det tenkes at havområdene vil være gjenstand for mer bruk.
Hver for seg er disse tiltakene legitime nok, og flere av dem sysselsetter eller har ambisjoner om å sysselsette mange mennesker i kommunen og regionen. Og det er jo ikke slik at Andøy Fiskarlag er motstander av enhver konkurrerende bruk av havet, men det er den samlede påvirkningen disse tiltakene representerer på fiskefeltene som blir for mye.
Må følge med
Andøy Fiskarlag legger ned mye tid og ressurser på disse sakene, og det er avgjørende at vi er med for å forsøke å få forståelse for fiskernes interesser. Så opplever vi stadig at fiskere, medlemmer og ikke medlemmer, er frustrerte og mener at ting må gjøres annerledes.
Det må man forstå slik situasjonen er blitt. Men en ting er helt sikkert, hadde vi ikke vært med så hadde situasjonen vært mye verre.
Også Nordland Fylkes Fiskarlag og Norges Fiskarlag er påkoblet i mange av disse sakene, de har svært god kompetanse på arealsaker, noe som er helt uvurderlig, men uten lokallagets deltagelse er det svært vanskelig å gjøre en god nok jobb når det gjelder lokale forhold.
Alt må sees sammen med alt
Vi opplever også at konsekvensene for fiskerinæringen systematisk bagatelliseres i møte med nye aktører. En del av de nye tiltakene er av slike størrelser at det må utarbeides konsekvensanalyser, og i disse får man inntrykk av at konsulentene som utarbeider dem mener at «havet er stort, det er bare å fiske en annen plass».
Det som etter vår mening må på plass, er at all bruk av havområdene koordineres i en gruppe, slik at hvert enkelt tiltak blir vurdert i en sammenheng.
I denne gruppen må ASC, ATC, marinen, kystvakta havforskningsinstituttet, fiskeriorganisasjonene og andre som har interesser samles for å samordne sine aktiviteter.
Videre må det klargjøres hvilken hjemmel den enkelte aktør har ifølge norsk lov til å legge beslag på arealer. Og hvilke rettigheter den enkelte har, også med tanke på erstatning for å ikke få utføre arbeidet sitt.
