Jeg kan ikke svare for andres kunnskap i engelsk, men jeg kan svare for det arbeidet jeg har nedlagt i den senere tid, alle møtene vi har hatt med norske og engelske aktører, frustrasjonen blant medlemmer som eksporterer norsk sjømat til Storbritannia, frustrasjonen blant britiske mottakere av norsk fisk og usikkerheten næringen går i møte.

Det er meget mulig det kommer enkle, raske og gode teknologiske løsninger på norsk eksport av sjømat til UK med tiden. Jeg har god tiltro til at våre myndigheter jobber på for å få slike løsninger på plass.

Kjærkomment

Det var allikevel med et lett hjerte og stort engasjement jeg hoppet opp av stolen rundt middagsbordet så sushien spratt, da e-posten kom den 11. mars i år: BBC annonserte utsatt innføring av sertifikater og grensekontroll til henholdsvis 1. oktober 2021 og 1. januar 2022. De som satt rundt, hadde ikke annet valg enn å kverke sushien, legge fra seg spisepinnene og ta del i min glede med en applaus. De klappet ikke for meg, men de forsto åpenbart at jeg var svært glad. Vi hadde nå fått en utsettelse på et halvt år.

Det var kjærkomment da vi fryktet et salig styr med utstedelse av sertifikater som skulle overbringes i sin originale tilstand på grensen til Storbritannia med forsendelsen, disse sertifikatene skulle Mattilsynet utstede midt i påsken samtidig som det var komplett kaos på grensa til Storbritannia.

Helene Kristoffersen, fagsjef fangstbasert industri i Sjømatbedriftene Foto: Gudmund Lindbæk

Økte kostnader

Fiskerne kan ikke forholde seg til Mattilsynets åpningstider. Fisken får de når de får den og den blir landet deretter. For at den skal komme raskest mulig frem til mottaker, er det et poeng å få den ekspedert så snart som overhodet mulig på hjul og til mottaker. I motsetning til pre-Brexit, må varene følges av et originalt helsesertifikat.

Det er meget mulig det kommer enkle, raske og gode teknologiske løsninger på norsk eksport av sjømat til UK med tiden

Det tar tid å utstede et originalt helsesertifikat og det utstedes fra Mattilsynets kontorer. Når vi skriver 1. oktober 2021 i våre brevhoder, vil britene kreve dette dokumentet i sin originale tilstand sammen med varene på deres grense – de har gjort det klinkende klart at de heller ikke godtar kopier med ettersendelse av original. Dette er en endring og det er absolutt ikke en endring til det bedre. Det vil medføre økte kostnader både i form av prisen på selve sertifikatet, turen til sertifikatkontoret (som oftere ligger utenfor enn på speditørens rute), kostnader til bud (om man må velge en slik løsning på grunn av tid eller rute) og tid medgått. Tiden medgått vil også forringe ferske varer og de vil få kortere hylletid hos sluttbruker.

For de som kan planlegge produksjonen i forhold til Mattilsynets åpningstider, vil dette være en mindre utfordring, men det vil fremdeles være merarbeid, økte kostnader og økt tidsbruk for å få varene frem.

15.000 flere sertifikater

Merk at det ikke er Mattilsynet her til lands som er problemet. Med innføring av Brexit må Mattilsynet belage seg på å utstede rundt 15.000 flere sertifikater enn tidligere, for at norsk sjømat skal få grønt lys på grensa til UK. Britene vil ha fish & chips.

Jeg liker å betegne mine engelskkunnskaper som «helt innenfor». Jeg vil tro at avdeling for miljø, mat og landlige forhold i Storbritannia (Defra = Department of Environment, Food and Rural Affairs) har sitt på det tørre, når de understreker at sjømat fra Norge ikke slipper inn i Storbritannia uten tilhørende originalt helsesertifikat fra og med 1. oktober dette år. Videre vil jeg også påstå å si at de ikke bare «trekker meg i beina» når de sier at rundt 20 prosent av forsendelsene vil bli utsatt for fysisk inspeksjon fra og med 1. januar, 2022.

Vi er stadig i kontakt med britiske kjøpere av norske sjømatprodukter. Vi får håpe at utfordringene ikke er «over until the fat lady sings».