Bivdu ønsker å bidra til fangst av stillehavslaks i Tanafjorden. Stillehavslaksen er en introdusert og ikke ønsket art i norske farvann. Målet med økt fangst av stillehavslaks i Tanafjorden er at dette i første rekke vil være et effektivt tiltak for å hindre / redusere stillehavslaksens mulighet til fritt å vandre opp i eks. Tanavassdraget.

Stillehavslaks vokser og lever størsteparten (ca. 95 %) av sitt liv i sjøen. Ved kjønnsmodning vandrer den opp i elv, gyter og dør. Ved fangst i sjø er arten en god og ettertraktet matfisk som krever en skånsom behandling på linje med alle fiskearter for å bevare en høy kvalitet.

Beskatning og fiske av stillehavslaks i sjø i Tanafjorden anser vi som et svært effektivt tiltak for å redusere antall stillehavslaks som vandre opp i Tanaelva for å gyte.

En mobilisering av og blant lokale sjølaksefiskere i Tanafjorden i fangst av stillehavslaks anser vi som en god løsning for å få til et effektivt fiske av denne arte. I tillegg til at de gjennom fiske og observasjoner av laks i Tanafjorden, har tilgjengelig hus/hytter, båter og annet utstyr som kan benyttes i gjennomføring av et prøve- og forskningsfiske etter stillehavslaks i Tanafjorden.

Det er også verd å merke seg at et fiske etter stillehavslaks i både Tanafjorden og landet for øvrig, kan forvaltes på en slik måte at fangstrettighetene tilfalle de rettighetshavere som i dag fisker villaks i sjø og elv, og gjennom dette styrke grunnlaget for samisk bosetting og annen fjord- og kystkultur (Jf. kongekrabbereguleringen som introdusert og fremmede art).

Organisert fiske av stillehavslaks i sjø har tidligere ikke vært gjennomført i norske farvann. Bivdu ønsker derfor å organisere et prøvefiske i 2022 i juni – august for å utvikle fangstredskaper og metoder. Ut fra disse kunnskapene kan en drive en effektiv fangs av f.o.m. 2023 når en forventer at stillehavslaksen i stort antall vil invadere norske farvann og elver.

Bivdu vil i 2022 gjennomføre et utviklings og forskningsprosjekt hvor målene er å:

  • Utvikle redskaper og metodikk for effektiv utfisking av stillehavslaks i sjø.
  • Stillehavslaks – oppnå kvalitetsmål som gjør det mulig å bruke laksen til konsum.
  • Forvaltning av stillehavslaks

Da stillehavslaksen vokser og lever største del av sin livssyklus i sjø, er det hensiktsmessig og naturlig at Nærings- og fiskeridepartementet forvalter denne arten. Fiskeridepartementets langvarige kompetanse i forvaltning av kongekrabbe som introdusert art, taler også sterkt for at Fiskeridepartementet har kompetanse og erfaringer som kan nyttes i forvaltning stillehavslaks.

Havforskningsinstituttet må gi de faglige rådene i forvalting om fangst av stillehavslaks i sjø. En har i dag observert at stillehavslaksen beiter på yngel og småfisk av svært mange alle arter.

Dette fører til at en ved økt mengde stillehavslaksen i nord norske fjorder og kystområder, også må forvente et økt beitetrykket i disse områdene. Dette vil kunne gå hardt utover kysttorsk som i dag allerede er på rødlisten.

I alle fall kan en konstatere at en økt bestand av stillehavslaks vil føre til et økt beitetrykket i nord norske fjorder og kystområder, og med det påvirke økosystemet i disse områdene. Dette beitetrykket som er nytt og som kommer i tillegg til det norsk laks i dag gjør.

I dagens situasjon kan et økt beitetrykk fra stillehavslaksen (predasjon) direkte være ødeleggende for oppbygging og bevaring av norsk kysttorsk. Dette er faktorer som Miljødirektoratet i særlig liten grad har synliggjort til nå.