De siste års tilnærming til vern- og gjenoppbygging av kysttorskstammen har dessverre ikke vært vellykket. Ideelt skulle vi kunnet dokumentere at kysttorsken forvaltes og beskattes bærekraftig, da hadde vi hatt en bekymring mindre inn i 2021. Istedenfor har vi begrenset kunnskap om kysttorsken og foreløpig ingen anerkjent plan som kan berge MSC-sertifiseringen etter første kvartal 2021.

Barentshavstorsken er på sin side ikke truet, den er tvert imot i god forfatning. Utgangspunktet for diskusjonene som står inn i 2021 er dermed at kunnskapen om kysttorsken må økes og uttaket begrenses, ellers er det godt grunnlag for å fortsette torskefisket.

For Fiskarlaget Nord er det en uttalt målsetning og jobbe for rammevilkår som bidrar til stabilitet og forutsigbarhet for fiskeflåten. I forlengelsen av dette søker Nord løsninger som kan gi størst mulig grad av forutsigbarhet med hensyn til driftsgrunnlag for alle flåtegrupper. Forutsigbarhet for driftsgrunnlag gir grunnlag for investering og fornyelse og ikke minst trygg og stabil inntekt for mannskap. Det grunn til å tro at fiskere og redere i alle grupper, fra den minste sjark til den største tråler, ønsker seg forutsigbarhet og stabilitet med hensyn til driftsgrunnlag og inntekt. Fiskere og redere tenker altså likt, uansett hvor lang båten er.

Fiskarlaget Nords ambisjon om å legge til rette for gode muligheter i alle flåtegrupper skal gjenspeile seg i lagets politikk.

De stadig tilbakevendende diskusjoner om konkurransesituasjon på kystnære fiskefelt trekkes frem som eksempel. Nord har tatt til orde for regulering av fisket som gjenspeiler en målsetning om at alle skal gis en rimelig og rettferdig anledning til å få tatt sine kvoteandeler. Av enkelte oppfattes det selvfølgelig å hevde som Nord gjør, andre mener det er kontroversielt.

Det kommer gjerne an på hvor man har sitt ståsted i næringen og hvordan man er tjent med gjeldende regime. Fisket etter hyse i Finnmark har to år på rad vært et beklagelig eksempel på at vi ikke nødvendigvis regulerer næringen for bred suksess. Etter en noe uheldig start på de organisasjonsmessige diskusjonene om tema, der Nord så seg nødt å trekke seg fra det såkalte Havdelingsutvalget, er ballen nå kastet over til fiskeriforskningen. Fiskarlaget har bedt om en omfattende utredning av blant annet effekten av kapasitetsutviklingen i fiskeflåten som har funnet sted. Nord velger å se dette som et nødvendig første steg på veien mot en bedre løsning for dem som i dag har en utfordring.

På samme prinsipielle grunnlag har Fiskarlaget Nord protestert på Fiskebåts anmodning, og senere Norges Fiskarlags vedtatte politikk, om at refordeling i en viss utstrekning skal kunne skje forskuddsvis. Det vises til diskusjonene om endring av de såkalte kvotefleksbestemmelsene. Ordningen ville regelmessig betydd tap for kystfiskeflåten, som ville måttet tåle reduserte kvoteandeler i kjølvannet av vanskelige år, for eksempel når hysen ikke har vært tilgjengelig. Regulering som foreslått ville gitt økt forutsigbarhet for havfiskeflåten, men fra en kystfiskers ståsted er det vanskelig å se noen fordeler. Om kvoteandeler ikke nås på grunn av liten tilgjengelighet eller om de blir utilgjengelig ved forskuddsvis refordeling så er det mulige driftsgrunnlaget og inntektsgrunnlaget like mye tapt.

Nord har tatt til orde for kvotebytte som et alternativ, dersom det antas at deler av flåten vil få problemer med å nå kvoteandeler, for eksempel av hyse. For å komme dit må det utvises solidaritet og anerkjennes at uavhengig av hvor lang båten er, så har en reder og en fisker samme behov for forutsigbarhet med hensyn til driftsgrunnlag og inntekt. Kvotebytte er oppe til ny diskusjon i fiskarlaget, det er interessant.

I diskusjonene om hvordan å møte utfordringene knyttet til kysttorskvern har Fiskarlaget Nord samme prinsipielle inngang til problemstillingen. Det må søkes løsninger som er egnet til å ivareta alle flåtegrupper.

Myndighetene har pekt på ulike tiltak for kysttoskvern som næringen er bedt om å ta stilling til, ett av dem er å redusere høstfisket. Forslaget kan få store konsekvenser for både fiskere, landindustri og kystsamfunn, spesielt i fiskeriavhengige samfunn i nord. Nord mener det skal være mulig å videreføre tiltak for sesongutjevning og satsing på helårlige leveranser av ferskt råstoff fra kystfiskeflåten.

Dette ved å bruke og øke kunnskapen om kysttorsken og eventuelt ved bruk av lokale og tidsbegrensede tiltak.

I tillegg har Nord pekt på muligheten for å redusere trykket i det kystnære fisket ved å utnytte egenskaper som er utviklet i flåten. Kystfiskeflåten er utviklet mer robust og til dels veldig stor. Store båter har bedre forutsetninger for å fiske trygt mer distansert fra kysten enn de små. Det er nettopp derfor deler av kystfiskeflåten har fått bygge seg stor.

Den største flåten har en fleksibilitet i forhold til hvor å utøve fisket som den mindre flåten ikke har. I konkurransen på kystnære fiskefelt er kapasitetsoppbyggingen en utfordring, i denne sammenheng en mulighet. Det vil være unaturlig ikke å vurdere å utnytte dette fortrinnet som et alternativ til å legge den mindre kystfiskeflåten i kai, satt på spissen. Det kommer ned til spørsmål om solidaritet og anerkjennelse av at alle redere og fiskere har samme behov for forutsigbarhet med hensyn til driftsgrunnlag og inntekt.

Det handler ikke om hvor lang båten er, det handler om mulighetene som ligger i lengden.