Heldigvis kan små justeringer være både til fiskebestandenes, miljøets, turistnæringens og yrkesfiskernes fordel.
Bedre oversikt
Året var mindre enn ei uke gammelt da fiskeriministeren sendte ut et rykende ferskt lovforslag om regulering av turistfisket til høring. Hensikten med endringen i lovverket er i all hovedsak å få bedre oversikt over uttaket av fisk, bedre utnyttelse av fisken som tas opp fra havet, redusere omfanget av smugling av fisk over landegrensen og sist men ikke minst å dempe en årelang konflikt mellom yrkesfiskere og turistfiskenæringen, der yrkesfiskeriet føler seg forfordelt med tanke på reguleringer og kvoter, mens turistfisket inntil nylig har foregått uregulert og allemannsrettbasert.
Det nye lovforslaget er i stor grad formålstjenlig, og vi i bransjen stiller oss bak en generell skjerping av lovverket. Blant annet er vi positive til et generelt forbud mot utførsel av fisk, men at utførsel av fisk forbeholdes turister som kan vise til opphold på et registrert turistfiskeanlegg. En vinn-vinn-situasjon der forvaltningen får bedre kontroll med uttaket av fisk, mens seriøse aktører i turistfiskebransjen favoriseres og forhåpentligvis får større kundemasse. Dette er bærekraftig.
Tre utførsler per kalenderår er formålstjenlig
Fangstrapporteringen som ble innført i 2018 på fem fiskearter ønsker vi velkommen også i fremtidige lovverk. Vi ser gjerne at rapporteringen utvides til å gjelde samtlige arter som blir fanget, slik at forvaltningen har full kontroll på uttaket på samtlige fiskearter. Dette er bærekraftig.
Vi er også positive til at lovforslaget vurderer å redusere utførselsfrekvensen fra å gjelde pr. 7 dager til å gjøre utførselen antallsbegrenset per år. Vi mener at en begrensning på tre utførsler per kalenderår er formålstjenlig, da dette vil motvirke såkalt «lovlig ukentlig skytteltrafikk» over grensene, men samtidig ikke vil være til vesentlig ulempe for turistfiskeanleggene. Dette er bærekraftig.
Flere arter på en kvote
Men ikke alt i lovforslaget er bra. Den mest kritiske faktoren er tiltakene som departementet håper skal bedre ressursutnyttelsen, altså utnyttelsen av hver fisk som tas opp fra havet. Dagens lovverk tillater utførsel av filetert fisk der bein, skinn og annet man ikke har til hensikt å spise er fjernet og kastet tilbake i havet.
Fordelen med å bringe med seg rene fileter er åpenbare, da de forberedes og fryses ned umiddelbart etter fangst og er lette å pakke og transportere effektivt. Man får dessuten mulighet til å partere fisken, dele en stor fisk på flere personer og å ha med seg flere fiskearter på en kvote. Det nye lovforslaget sier at praksisen om filetert fisk heretter skal endres til hel fisk som er sløyd og hodekappet, men som inkluderer bein, skinn og annet ikke spiselig.
Å forby utførsel av fiskefilet fra turistfiskeanlegg er et misbruk av en råvare i verdensklasse.
Mer miljøvennlig
Konsekvensen av at kvoten endres fra filet til rund fisk er vesentlig for fisketuristen. Fisk som veier mer enn 20 kilo i rund vekt vil ikke være brukbar for utførsel, da den ikke kan parteres og deles på flere personer. Man risikerer å ikke kunne ta med seg mer enn én fisk eller fiskeart hjem, og man har høyst sannsynlig fylt kvoten allerede den første dagen på fiskeferien. Å transportere rund fisk er langt mer plasskrevende enn å transportere pakkede fileter, og når man kommer hjem til f.eks.
Tyskland og skal filetere den frosne fisken der, vil en langt større andel ende opp i avfall. Avfall som er transportert tusenvis av kilometer med fly eller bil, og som aller helst skulle vært kastet tilbake i det norske havet, der bunndyr, fisk eller sjøfugl kan føre det tilbake til næringskjeden. Tiltaket som åpenbart virker mot sin hensikt, vil dessuten redusere det norske turistfiskets verdi og antallet gjestedøgn i Distrikts-Norge vil synke betraktelig. Hvor er bærekraften i dette?
Rammer de seriøse
En av årsakene til at lovverket er under revisjon, er at det i mediene er blitt avdekket at deler av næringen preges av useriøsitet og organisert kriminalitet i tillegg til at antall smuglersaker har skutt i været. Dette er i stor grad uregistrerte foretak drevet fra utlandet, hvis hensikt er å utnytte det norske markedet. Det er ofte svart økonomi som aldri er innom norske skattemyndigheter, og fisken som fiskes blir gjerne smuglet ut av landet i større kvantum enn lovlige kvoter tatt med fra seriøse turistfiskeanlegg som kontrollerer og rapporterer i henhold til regelverket.
Men vil egentlig dette nye lovverket bidra til mindre smugling eller såkalt misbruk av ressursene? Nei, dessverre ikke. For det nye lovforslaget gir strengere regler for dem som allerede driver seriøst innenfor næringen, men gir ingen konsekvens eller strengere reaksjoner for den som driver utenfor lovverket, den som ikke er registrert i fangstregisteret eller i Brønnøysundregistrene for den del.
Under radaren
Opererer man med en virksomhet som ikke er registrert, vil man uansett dukke under radaren for alle slags lover og regler, og man er like langt. Det som skal til for å få bukt med smugling og ukontrollert drift av turistfiskeanlegg, er derfor mer midler til å følge opp tips og kontroller av anlegg som driver ulovlig, økt antall kontroller på grenseovergangene og økte bøtesatser for lovovertredelser. Dette er det som i det lange løp vil kunne gi den beste effekten.
Din Tur er for et skjerpet lovverk som gjør turistfiske til en mer bærekraftig næring. Med bærekraft mener vi en trygg fremtid for fiskebestander, en trygg fremtid for kystfiskerflåten, en trygg fremtid for fisketuristen og en trygg fremtid for de mange kystsamfunn som i dag har turistfiske som et vesentlig livsgrunnlag. Vi oppfordrer fiskeriministeren til å lytte til bransjens bekymringer. Lite gjennomtenkte lovendringer kan i verste fall slukke lysene i hus og rorbuer langs norskekysten for godt.