Hva skal en kommune kunne bestemme over i sitt arbeid med å begrense smitten av koronaviruset? Hvor mye skal arbeidsgiverne kunne bestemme om arbeidstid og hvile? Hvor lett skal trailere kunne passere riksgrensen? Spørsmålene er mange, men svarene er uklare for hvor grensene går.

Og da snakker vi om grenser både i konkret og overført betydning. Er det greit at kommuner setter opp veisperringer som hindrer en fisker å kjøre fra en kommune til en annen, der han har båten liggende i havnen. Eller at arbeidere på et slakteri nektes adgang til sitt arbeidssted i nabokommunen. Nei, vil vi hevde. Dette faller langt utenfor den myndigheten en kommune har overfor privatpersoners rettigheter. På samme måte som en kommune må ha en hjemmel for å nekte hyttefolk å oppholde seg på hyttene i disse tider med fare for smitte av koronaviruset, må de ha hjemmel til å nekte folks frie bevegelser.

Det samme gjelder for arbeidsgiveres rett til å pålegge sine arbeidere å stå lenger i arbeid, eller bryte hvile- og overtidsbestemmelser. Her må det også hjemler til, men ikke minst må dette være noe arbeidstagere og arbeidsgiver må være enige om. Stortinget har vedtatt en ny «koronalov» som gir regjeringen vide fullmakter til å endre gjeldende lover på en rekke områder. Det som angår forholdet mellom arbeidere og arbeidsgivere skal imidlertid fortsatt avklares mellom partene.

Vi skjønner godt at arbeidsgivere i kritiske virksomheter for produksjon av matvarer kan ønske seg mer fleksible arbeidstidsbestemmelser, i den situasjonen landet befinner seg i nå. En slik fleksibilitet kan sikre bemanning i en situasjon der arbeidstagere kan bli satt i karantene som følge av sykdom og smittefare. Det kan også minske sjansene for slik smitte gjennom sjeldnere mannskapsbytte på oppdrettslokaliteter. Likevel er dette et forhold som løses best gjennom forhandlinger mellom partene, men der lovverket må gi åpning for slike løsninger som dagens arbeidsmiljølov ikke åpner for.

Videre er det av avgjørende betydning at norske myndigheter både sørger for lettes mulig passering av transporttjenester knyttet til matvarer på grensene inn til Norge, på samme måte som de må arbeide for at slike grensepasseringer går smidig også i andre land. Transporten av fisk og andre matvarer må en finne gode løsninger på i den situasjonen vi befinner oss i nå.

Vi har stor forståelse for at det viktigste nå er å begrense smitten av koronaviruset. Likevel må myndighetene sørge for at de daglige gjøremålene til folk som utfører viktige oppdrag i samfunnet, går smidigst mulig. Det ene må ikke stå i veien for det andre.

Viktige oppdrag i samfunnet må gå smidigst mulig