Havvind er den energiproduksjonen som har størst potensial, og som kan bidra til betydelig samfunnsutvikling. Men da må vi samarbeide og rammevilkårene må på plass.

Valg av lokalitet har avgjørende betydning både for hvilke konsekvenser havvindparker kan få på miljø og på andre næringer og aktiviteter. Havforskningsinstituttet (HI) driver kartlegging og overvåking av en rekke forhold i havet som en del av sitt forsknings- og rådgivningsarbeid.

Gjennom blant annet Mareano-programmet har HI identifisert særlig viktige og sårbare områder (SVO-er) i havet og på kysten. Dette arbeidet gir kunnskapsgrunnlag for å oppdatere forvaltningsplanene for havområdene og bl.a. gi råd om lokalisering av havvind.

HI har kartlagt gytefelt og fiskens vandringsruter i de norske havområdene. Regjeringen Solberg hadde et sterkt fokus på kunnskapsinnhenting for å kunne satse på havvind.

I tildelingsbrevene for de siste årene kommer det fram at HI skal prioritere det mest relevante kunnskapsgrunnlaget for blant annet havvind, og oppdatere kunnskap om lokalisering av gyteområder, samt påvirkning av havets bidrag til matsikkerhet, særlig mattrygghet, effekter av seismikk, arealbruk og havbruk til havs, samt effekter av støy og vibrasjoner fra havvind.

– Miljøpåvirkning fra havvind: Hva vet vi, og hva trenger vi å vite?
 Les mer

I år skal HI blant annet gjennomføre en undersøkelse i det Sørlige Nordsjø II, som regjeringen har åpnet opp for utbygging av havvind. Særlige Nordsjø II grenser mot viktige gyteområder for tobis. Her skal HI vurdere hvordan negative effekter av sprengninger og støy kan unngås.

HI igangsatte i 2020 et prosjekt for å undersøke hvilke effekter vindparker til havs har på pelagiske fiskearter. Prosjektet skal ha særlig fokus på fiskens tidlige livsstadier.

Havforskningsinstituttet utga i 2020 en rapport om kunnskapsstatus om havvind og fisk, og som peker på videre kunnskapsbehov. HI har gitt også en rekke råd for videre oppfølging ifm. realisering av havvind.

HI har ingen innvendinger til at området Utsira Nord blir brukt til havvind. I sørlige Norsjø II såoverlapper arealet delvis med et viktig gytefelt for tobis, og HI fraråder utbygging i konfliktområdene.

Dette blir viktig å følge opp. Tobis er en viktig fiskeart. Den benyttes i hovedsak til produksjon av fiskemel og fiskeolje. Indirekte spiller den også en stor rolle som føde for torsk og andre fiskearter. Resten av arealet i sørlige Norsjø II har de ikke innvendinger til blir brukt til havvind.

En rapport fra Vårgrønn og Agder Energi viser at havvind kan gi over 50.000 nye arbeidsplasser innen 2050 og skape verdier for 80 milliarder kroner årlig. Tålmodigheten er i ferd med å renne ut for flere norske industritopper hva angår tempoet med å avklare når og hvordan norsk satsing på havvind skal skje.

Samfunnet har ikke råd til å feile om vi skal lykkes med et nytt industrieventyr som havvind kan bli. Norges havvindsatsing er avhengig av at man sikrer sameksistens mellom vindkraft og fiskeri samt andre samfunns- og miljøinteresser.

– Havnasjonen har plass til både vind og fisk
 Les mer

Regjeringen Solberg fikk etablert samarbeidsforumet for havvind. Der 50 representanter fra energisektoren, fiskerinæringen og leverandørindustrien mm skulle arbeide sammen for å etablere forutsigbare spilleregler for aktiviteten og sameksistensen med eksisterende næringer.

Etter ny regjering tiltrådte har det ikke vært ett eneste møte. Regjeringen er mer opptatt av å krangle om hybridkabler, og vi mister verdifull tid. Det kommer alle berørte interessenter av havet til å tape på.

Les også