Pandemien som har rammet store deler av verden, setter en eksportrettet virksomhet som norsk sjømat i en vanskelig situasjon. Samtidig må folk ha mat. Derfor er det viktig at forholdene legges best mulig til rette for fiskeriene og havbruksnæringen.
Utfordringene står i kø når det gjelder å holde hjulene igang både i fiskeindustrien og i lakseproduksjonen. En fjerdedel av all fisk som selges, har vært rettet mot hoteller, restauranter og catering, det såkalte Horeca-området. Her har eksporten nærmest stoppet helt opp i løpet av få dager. Hoteller og restauranter holder stengt i store deler av Europa. Folk spiser sine måltider hjemme. Fiskehyllene i en rekke butikker er tomme.
Å snu en produksjon fra å betjene Horeca-området, til å fylle varehyllene i butikkene er ikke gjort over natten. Når over 30 prosent av laksekonsumet i EU skjer i restaurantsegmentet og andre Horeca-områder, tilsvarende 18 milliarder kroner, sier det seg sjøl at det blir vanskelig å kanalisere like mye fisk gjennom andre kanaler.
Når i tillegg Kina og USA har satt restriksjoner som rammer sjømatimporten, bidrar ikke det til å løse markedsutfordringene. Kina er imidlertid i ferd med å komme på fote igjen, så der er det tegn til en lysning. I USA må vi forvente at det blir verre før det blir bedre.
Utfordringene i markedene er imidlertid bare ett av problemene sjømatnæringen møter. Som alle virksomheter i Norge, rammes også sjømatbedriftene av sykdom, karantener for ansatte og permitteringer. Som alle andre virksomheter må sjømatnæringen få ordninger som løser problemene dette skaper. At en bedrift som Karls Fisk og Skalldyr i Tromsø mister 70 prosent av omsetningen de tidligere hadde til hoteller og restauranter i sitt distrikt, forteller at det ikke bare er i eksportleddet at problemene oppstår. En tredjedel av all sjømat som konsumeres her hjemme blir spist på restauranter og hoteller. Det dreier seg fort om et marked der det årlig omsettes sjømat for et par milliarder kroner her hjemme også.
I tillegg dukker andre små og større spørsmål opp, som dagpenger til fiskere som blir rammet av koronaviruset. De bør sikres en lik rett som andre rammede arbeidstagere og næringsdrivende. For å opprettholde tilførslene av mat og matvaresikkerhet bør fiskeriene og havbruket holdes igang.
Hvordan dette skal gjøres, må politikerne ta stilling til. Dette er en utfordring for den nye fiskeri- og sjømatministeren, som vi forventer han allerede har startet arbeidet med.
Sjømatministeren må sikre tilførslene av fisk
