Det er med spenning en skal i gang med å lese om fremtidens ressurskontroll i den nye NOU. Det dreier seg om et viktig tema for Norge som en premissleverandør på god tenkning om forvaltning og kontroll nasjonalt og internasjonalt. Vi som havnasjonen frem for noen kan ikke leve med å ikke ha orden i eget hus når vi er ute i verden og misjonerer for alle våre gode ideer.
I en verden av konkurranse der markedet styrer så vil tvil om den norske kontrollen på ressursuttaket fort kunne brukes mot norsk fisk i markedene. Det har ikke Norge råd til. Man må ha råd til en relevant ressurskontroll. Det har man ikke sørget for pr. nå. Kontrollfrekvensen er altfor lav. Det har vi visst i 30 år. Den må økes betraktelig.
Gjennomtenkte NOU er kan ikke endre på det. Det må Norge og fiskeindustrien ta seg råd til. Vi har ikke råd til å la være. Det er nemlig ikke alle der ute som ser på norsk ressurskontroll som særlig avskrekkende. Dette følges det med på. Mange har undret seg. Noen har fulgt med på våre aktiviteter. Vi bør ikke ta for gitt at vårt gode rykte varer evig. Skal vi fortsatt være av de fremste må det løftes i flokk både næring og myndigheter.
Ikke for ressurskontrollen spesielt men for en sunnere næring med mer konkurranselikhet ved hjelp av en høyere risiko for de som bedriver fiskerikriminalitet. Det spørs om tidligere Fiskeridirektør Viggo Jan Olsen sitt mantra fortsatt gjelder. Han pleide å si : « at vi anser oss å ha verdens beste ressursforvaltning og kontroll, men det er nok fordi konkurransen er så jævla dårlig». Vi er i hvert fall «jævla» dårlig på kontrollfrekvens og avdekking.
En av norsk fiskerinærings konkurransefordeler i verden har vært en god ressursforvaltning med en gjennomtenkt fiskerikontroll som var forebyggende og tross alt har virket og gitt tildels resultater. Det kommer ikke av seg selv. Det må jobbes mye mer, hver dag, hele døgnet av mange fler.
Sanksjonering
I pkt. 7.5.3 i NOU behandles Politi og påtalemyndighet hvor det gis en god oversikt over de relevante forhold knyttet til deres rolle i straffesakskjeden. Det kunne med fordel vært behandlet mer inngående styrker og svakheter ved de enkelte påtalemyndigheters behandling av saker og behandlet en evt. intern rokkering av saksansvaret. Det ligger vel antakelig i grenseland for dette utvalgets oppdrag og derfor bør Riksadvokaten utfordres på dette.
Når en ser hvor bra det har gått på havet for fremdrift i fiskerisaker under de to statsadvokatembeter i Nord og Sør med særansvar for jurisdiksjon på sokkelen så fremstår det etter min oppfatning i sterk kontrast å sammenligne med hvordan saker fra Fiskeridirektoratet har blitt håndtert under de enkelte landstatsadvokater langs kysten. Der drukner de tross alt få sakene i den andre hverdags kriminaliteten. Jeg holder ordningen med sokkelstatsadvokater som en av suksessfaktorene for håndtering av sanksjoneringer på havet for Kystvakten. Det står i betydelig kontrast til slik det altfor ofte skjer på land. Det burde kanskje myndigheter også se nærmere på. Det er åpenbart for meg at det trengs en endring av påtaleinstruksen. Fiskerisaker på land burde blitt behandlet av de to statsadvokater med sokkel ansvar eller at det gis til Økokrim. Det ville garantert blitt «en game changer». Da får en sammenheng, faglig innsikt, rasjonalitet og effektivitet.
Fiskeribladet har tilbudt Fiskeridirektoratet samtidig tilsvar på innlegget. Det ønsket de ikke.
