USA har stilt krav om at land som fortsatt ønsker å eksportere fisk og fiskeprodukter til USA må iverksette like effektive tiltak for å hindre bifangst av sjøpattedyr som det USA har selv.
Dette regelverket trer i kraft 1. januar 2023. Helt siden den første artikkelen kom i det prestisjetunge tidsskriftet Nature i 1997, har det kommet mange titalls fagfellevurderte artikler i seriøse vitenskapelige journaler som viser at pingerne er effektive for å redusere bifangst av tannhval, særlig niser.
Det fleste pingerne sender ut korte lydsignaler mellom 50 og 120 kHz. Tannhvalene har spesielt god hørsel i dette frekvensområdet, fordi de bruker det til ekkolokasjon. Men lyder i dette frekvensområdet er ikke hørbare for mennesker eller de fleste fiskearter. Atlantisk torsk hører lyder mellom 30 og 470 Hz, men har best hørsel i frekvensområdet 60–310 Hz. Pingerne benytter altså lyd som har et frekvensområde mer enn hundre ganger høyere enn det frekvensområdet torsken hører. Det er derfor ingen grunn til at torsk skal reagere på pingerne. Internasjonalt er det er også gjort flere studier som viser at pingerne ikke påvirker fisk.
Det var derfor ikke nødvendig med nye studier i Norge for å vise at pingerne er effektive for å redusere bifangstene av niser. Fiskeriene er imidlertid noe ulike fra land til land, både på grunn av garntypene som brukes og måten garna settes og hales på. Det var derfor ønskelig med noen eksperimenter for å se hvordan pingerne ‘oppførte’ seg i norske garnfiskerier. Resultatene fra disse eksperimentene bekreftet at pingerne var effektive, de ga 70-100% reduksjon i bifangstene av niser. Samtidig var det ingen forskjell i fangst av fisk i garn med og uten pingere. Minst like viktig var det å vise at etter først å ha blitt montert på garna, var det lite merarbeid med å bruke pingerne, selv om den ene pingertypen som ble testet kunne gi noe mer slitasje på garna. Men designet til denne pingeren er nå forbedret.
Hvorfor omfatter påbudet bare Vestfjorden? Beregningene av bifangst av niser i Norge er svært gode, fagfellevurdert og publisert i ICES Journal of Marine Science. Beregningen baserer seg på en bifangstrate regnet ut ved å se på hvor mange niser som fanges per kilo fanget fisk i Kystreferanseflåten. Fiskeridirektoratets statistikk over fisk fanget med de samme redskapstypene brukes for å skalere opp til hele fiskerier. Det fleste nisene fanges i torske- og breiflabbgarn. Vi har brukt data fra hele perioden fra 2006 til 2018. Bifangsttallene regnes ut etter fire ulike metoder som gir svært godt sammenfallende resultater. I denne perioden ble det i gjennomsnitt fanget om lag 2700 niser årlig og den statistiske usikkerheten er lav, mellom 5 og 17 %. Av disse 2700 nisene fanges om lag 920 hvert år i Vestfjorden. Det vil si at mer enn hver tredje nise som fanges blir tatt i Vestfjorden.
Det er også verdt å merke seg at bifangsten av nise ikke er jevnt fordelt på de båtene som fisker – noen båter kan fange mye nise, mens andre fanger lite, eller ingen. Men selv om hver fisker hadde tatt bare noen få niser en gang i året, eller annethvert år, så blir dette likevel store tall når man summerer det opp over alle garnbåtene.
Nivået som USA anser som grense for uakseptabel bifangst kalles «Potential Biological Removal» eller PBR. Med en samlet bestand på om lag 180 500 niser i Norge blir PBR 2542 niser. Ved å redusere bifangsten i Vestfjorden med 70-100% blir den samlede norske bifangsten mindre enn 2056 niser, altså mindre enn PBR, og tilfredsstiller dermed USAs krav.
Garnlenkene som brukes under skreifisket i Vestfjorden er ganske korte. Det vil si at det trengs få pingere per garnlenke sammenlignet med for eksempel breiflabbgarn som ofte settes i meget lange lenker. Det betyr at ved å redusere bifangstene under skreifisket i Vestfjorden kan en spare langt større utgifter til pingere i mer økonomisk marginale fiskerier.
Hva så med fisket i andre områder?
Nisene er pattedyr som hund og katt, eller mer presist er de nærslektet med klovdyra på land. Dette er dyr vi ikke ønsker skal lide en pinefull død. Når nisene setter seg fast i et bunngarn kommer de seg ikke til overflaten for å trekke pusten. De slipper ikke vann inn i lungene, og de drukner derfor ikke. Derimot kveles de langsomt ettersom oksygenet blir brukt opp og erstattes med karbondioksid i blodet. Dette er nok ingen god måte å dø på. Selv om det ikke er nødvendig for å tilfredsstille USAs importregelverk, oppmuntrer vi derfor likevel til å bruke pingere i andre perioder enn fra 1. januar til 30. april i Vestfjorden, og hele året i andre områder der en har bifangst av niser.
Tiltak for å redusere uønsket bifangst blir også stadig viktigere for miljøsertifisering av våre fiskerier. Den alminnelige forbruker blir også stadig mer miljøbevisst og ønsker seg produkter fra bærekraftige fiskerier. Vi antar derfor at det vil være i fiskerienes egeninteresse å fremstå som etisk sunne og bærekraftige.
