Politiadvokat Elisabeth Rastad i Øst Politidistrikt gikk etter Moss kommune og Moss Havn for plastforurensning. Det endte med foretaksstraff på 400.000 kroner mot Moss kommune ved Moss Havn, for overtredelse av tre av forurensningslovens paragrafer, samt internkontrollforskriften.
Kommunen hadde tillatelse fra fylkesmannen til å dekke til forurenset sjøbunn i Værlebukta utenfor Moss. Det var mineralske masser uten organisk materiale hovedsakelig fra arbeider med Follobanen og Bekkelagstunnelen. Men massene inneholdt store mengder sprengningsplast blant annet.
Det var selskapet Rambøll som skrev søknaden for kommunen, og det var manglende risikovurdering underveis og varsling til Fylkesmannen uteble da plasten ble oppdaget.
Slik dumping i sjø er svært aktuelt blant annet i flere store gruveprosjekter med dumping av forurenset masse i norske fjorder. I Moss’ tilfelle ble det estimert 630 kilo plastarmeringsfibre på sjøbunnen og seks kilo plastarmering i strandsonen. Dette er plast som brytes svært sakte og dårlig ned i havet, og utgjør en stor miljømessig fare for det biologiske mangfoldet i sjøen.
Mikroplast var knapt nok et tema for bare 5–10 år siden, men er i dag høyaktuelt på verdensbasis. Plasten brytes ned i stadig mindre biter, først til mikroplast i størrelse 1–5 millimeter, siden til nanoplast mindre enn 100 nanometer. En nanometer er en milliarddels meter og usynlig for det blotte øyet. Det er disse minste partiklene som er spesielt farlige. Miljøgifter tas opp i blodbanen på fisk og marine dyr. Dette akkumuleres i næringskjeden og til syvende og sist kan det havne i våre barns mager. Og våre egne mager for den del.
Det er disse minste partiklene som er spesielt farlige
I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å styrke bistandsprogrammet mot marin forsøpling med 130 millioner. Det er nesten dobling av programmet til totalt 280 millioner kroner i 2018. Det er i utviklingsland det virkelig store plastproblemet eksisterer, men 280 millioner kroner rekker dessverre ikke langt.
Det er en begynnende interesse for problemet hos våre myndigheter og det ville være en fordel om politikerne åpnet øynene et par knepp til.
for eksempel, har planer om å utvinne rutil og dumpe rundt 300 millioner tonn giftig gruveavfall Førdefjorden over 50 år. Hvor mye plast og annen gift blir det av all den gruvedriften? Naive politikere har gitt investorene bak selskapet en potensiell gullgruve rett opp i nevene. Miljøhensyn, forgiftning av fjorden og livet i fjorden oversees lett.
Politiadvokaten skriver i Økokrims fagblad Miljøkrim, at det er dårlig med rettspraksis som klart fastslår at plastavfall dumpet i sjø, utgjør forurensning i forurensningslovens forstand. I forarbeidene til forurensningsloven vurderes begrepene forsøpling og avfall opp mot begrepet forurensning.
«Spørsmålet om reglene om forurensning får anvendelse, beror på om nedbrytningen kan føre til skade eller ulempe for miljøet».
Og det mener påtalemyndigheten at slik dumping kan føre til. «Faren er ikke bare forsøpling, men også forurensing», skriver politiadvokaten, og mener at fragmenteringen av plasten til de minste partiklene, sannsynligvis vil utgjøre en stor trussel for de biologiske mangfoldet. Stranden Sjøbadet i Moss mistet i 2016 sommerens blå flaggmerke og ble karakterisert som «very dirty».
Saftige forurensningsbøter er veldig bra, men norske myndigheter må bli langt strengere med å gi tillatelser til dumpe giften i sjøen.
