Det enkle svaret på begge spørsmålene over er «nei». En rekke arter i verdenshavene er betydelig overfisket. Faktisk er hele 32 prosent av verdens kommersielle bestander overfisket.
En del fiskerier fanger også en større mengde dyr som ikke bør bli med den fangsten fiskerne egentlig var ute etter. Bifangst av for eksempel havskilpadder, delfiner og haier har ført til at flere arter av disse dyregruppene er utrydningstruet. I tillegg det mange store og små havområder som fullstendig mangler en god fiskeriforvaltning.
Internasjonalt pågår det tidvis et omfattende ulovlig fiske. Mange forbrukere har en oppfatning av at sjømat som er fanget i Norge ikke gjør noen skade for miljøet. Dessverre er det ikke så enkelt. Også i Norge har vi en del arter som er både utrydningstruet og som er på historisk lave nivåer. Likevel styrker ikke fiskerimyndighetene forvaltningen av dem. Spesielt gjelder det bestander av kysttorsk og hummer, som begge har lave bestandstall. Arter som pigghå og vanlig uer er begge sterkt truet og burde ikke fiskes, men det er i dag likevel et lovlig bifangstfiske etter begge i norske farvann.
Også i Norge har vi en del arter som er både utrydningstruet og som er på historisk lave nivåer
Så hvordan kan du og jeg som forbruker velge det miljømessige beste valget når vi står foran den tilsynelatende flotte sjømaten i butikken? Et nyttig verktøy her er WWFs Sjømatguiden, som nettopp har blitt oppdatert for i år. Guiden finnes lett tilgjengelig på egen nettsiden og som gratis app på mobilen. Her finner du en oversikt over de artene som er mest solgt i Norge, både i frysedisken og som ferskvare. Etter modell av trafikklysene, er artene gruppert etter fargene grønt, gult og rødt.
Grønt er klar bane, artene i denne kategorien kan du spise så mye du vil av og fremdeles være trygg på at det blir nok igjen i havet. Arter på gult når ikke helt til topps. De kan velges til middag eller på brødskiva fra tid til annen, men ikke hver dag. Fisket av disse artene har nemlig en viss påvirkning på miljøet eller store nok mangler i artskunnskap til å gi full score, noe som betyr at vi bør utvise varsomhet med hvor mye vi høster av dem. Artene i den røde kategorien ber vi deg imidlertid styre helt unna. Dette er arter som enten er overfisket og/eller utrydningstruet, sjømat som det kommer for mange andre arter med som bifangst når de høstes, eller viktige leveområder ødelegges av fiskeriaktiviteten.
Sjømatguiden oppfordrer forbrukere til å velge sjømat som er miljøsertifisert med Aquaculture Stewardship Council (ASC) for oppdrettsfisk eller Marine Stewardship Council (MSC) for viltfangede arter, eller til å velge arter som vi vet ikke er truet. Eksempler på god og bærekraftig sjømat er sei, torsk fra Barentshavet og blåskjell. Utgjør det virkelig en forskjell å velge bort de artene som står oppført i rød kategori og heller gå for de som er merket med grønt? Kan du og jeg som forbruker virkelig påvirke at fiskeriene går i riktig retning? Svaret er et absolutt ja. Forbrukerne har veldig mye makt når det gjelder vareutvalget i norske butikker, og spesielt gjelder det mat.
For to år siden gjennomførte Norstat en undersøkelse på vegne av WWF der hele 60 prosent av norske forbrukere oppga at de ønsker mer miljømerket sjømat i butikkene. Nesten 70 prosent av de spurte oppga dessuten at de er opptatt av at sjømat skal være miljømerket og bærekraftig.
Når mange nok forbrukere sier nei til arter som er oppført med rødt lys i Sjømatguiden, sendes et viktig signal til fiskerimyndighetene sentralt, sjømatindustrien på land og til fiskerne på havet. Presset kan bli så stort at myndigheter og fiskere ikke har annet valg enn å legge om fiskeriene til det bedre, slik at artene det handler om blir bedre tatt vare på. Dette har vi eksempel på for norske fiskerier med påvirkning fra våre naboer i øst, nemlig Sverige. Som en ivrig importør av norsk sjømat har våre svenske forbrukernaboer i mange år hatt stor makt over de norske fiskeriene. De svenske forbrukerne har i økende grad krevd at sjømaten de spiser skal komme fra miljømessige gode fiskerier, og ikke minst at fiskeriene må dokumentere at de nettopp lever opp til dette.
Frisk i minnet for mange - spesielt i fiskeriverdenen - er kanskje når WWF så seg nødt til å gi reker fra Nordsjøen og Skagerrak
tilbake i 2014. Dette fikk påfølgende store konsekvenser for markedet i Sverige for de norske rekene, som på sin side skapte frustrasjon og sinne blant fiskerinæringen her hjemme.
Hva skjedde så? Jo, norske fiskerimyndigheter skjerpet forvaltningen av rekefisket og utviklet en egen strategi for forbedring, fiskerne vedkjente selv at ikke alt var som det skulle i sitt eget fiskeri og en del bidro også direkte svært aktivt med innovative løsninger for å forbedre måten fiskeriet ble drevet på. Det endelige resultatet ble at rekefisket sertifiserte seg etter MSC-standarden, og er i dag ansett som bærekraftig av WWF - såfremt planen som ligger i sertifiseringen følges i årene fremover.
Forbrukermakten virker altså. Bruk den derfor aktivt fremover i det daglige også for sjømat. Last ned og bruk WWFs Sjømatguiden for et miljømessig godt måltid som samtidig bidrar litt til å redde livet i det store blå. Velg grønt fra havet.
