«What incredibel benefits can we give to the customers?»
Spørsmålet over tilhører Steve Jobs, hjernen bak Apple og verdens mest forbrukerorienterte selskap.
Ting går utvilsomt bra for norsk sjømatnæring. Den ene omsetningsrekorden etter den andre ryker. Det ser ikke ut til at verden får nok av bærekraftig sjømat fra Norge. Og med superprofitt i deler av næringa, er det lite som tyder på at ting vil bli endret med forbrukerøyne med det første.
Synd, for der går næringa trolig glipp av den største biffen, eller loinsen, om du vil.
Ingen hovedmåltider
I 2013 presenterte The Hartman Group en modell de kalte «The Modern Snacking Model», som viser endringer i folks spisevaner. Der folk tradisjonelt spiste tre hovedmåltider per døgn; frokost, lunsj og middag, spiser de aller fleste i dag flere mindre måltider mellom hovedmåltidene.
De mest moderne av oss, og dem blir det stadig flere av, spiser 8–10 mindre måltider fordelt utover døgnet og ingen hovedmåltider. Man bedriver såkalt «snacking» eller spising-i-farta, som vi sier på norsk. (Kilde: The Hartman Group).
Hvor som helst
Når spiste du sist fisk i farta? Da tenker jeg på at du spiste den rett ut av posen på bussen på vei hjem fra jobb, på gata i London eller i garderoben på treningssenteret.
Vel, det er ikke enkelt å komme på tilfeller hvor man kan spise fisk på samme måte som man spiser nøtter, beef jerky og proteinbarer, det vil si hvor som helst, når som helst uten tilberedning.
Årsaken er selvfølgelig at det knapt finnes i-farta-produkter av sjømat på markedet i dag.
Bortsett fra sushi og fish & chips, er det svart hav, for å bruke næringens egne ord om dårlig fangst. Dette er ikke ukjent, for lettvinte sjømatprodukter har lenge vært etterlyst, spesielt fra Sjømatrådets side, men lite har skjedd.
At forbrukerne også forventer slike produkter, er godt dokumentert gjennom stadig nedgang i sjømatkonsumet, spesielt blant unge.
Spiser mer sukker enn fisk
Som litt over middels interessert i temaet, har undertegnede forsøkt å få svar hos de store sjømataktørene hvorfor det er slik.
Ofte har svaret vært noe slikt som «produktutvikling av den typen du etterspør, er ikke noe for oss. Det er altfor kostbart, tidkrevende og risikofylt».
Såpass. Hvem skal da dra sjømatnæringa inn i framtiden, hvis den ikke vil gjøre det selv? Her om dagen kom en interessant artikkel i VG av Hanne Kreutz-Hansen om barns kosthold og bekymringene rundt dette.
Her gjentar artikkelforfatteren at barn fortsatt spiser mer sukker enn fisk per uke, noe som gir så vel forskere som myndigheter bekymringer for framtiden. Spesielt siden de vet at spisevaner etableres i tidlig alder og gjerne dras med inn i voksenlivet og videre til kommende generasjoner.
Forklaringen på hvorfor det er blitt slik er nok mange, men for oss er det naturlig å kommentere det mest nærliggende, nemlig mangelen på i-farta-produkter av sjømat.
Apples nye strategi
Fra å være på konkursens rand i 1997, ble Apple verdsatt til Amerikas mest verdifulle selskap 25 år senere, 3. januar 2022. Skiftet kom med Steve Jobs tilbakekomst og hans unike forbrukerfokus. «What incredible benefits can we give to the customers?» var spørsmålet han stilte seg og som dannet utgangspunktet for Apples nye strategi.
I dag vet vi alle svaret. Apple er kanskje det selskapet gjennom historien som har endret verden mest til det bedre, som er elsket av millioner av mennesker og som leverer innovative og forbrukerorienterte løsninger på løpende bånd. Å finne svaret på et spørsmål ga dem den posisjonen.
Kan det tenkes at ved å spørre seg selv det samme spørsmålet ville norsk sjømatnæring kunne oppnådd litt av det samme? Ja, trolig. Under forutsetning at man ikke bare stilte spørsmålet, men også fulgte opp med en forbrukerorientert strategi ála Jobs.
«Utrolige fordeler»
For det er en kjensgjerning at norsk sjømatnæring henger langt etter når det kommer til å sette forbrukeren og forbrukeropplevelsen først.
Det meste virker å handle om hvordan næringen raskest mulig kan tjene penger til seg selv, og lite om hva den kan gjøre for å gi forbrukerne «utrolige fordeler», som Jobs tar til orde for i sitt spørsmål.
Som et eksempel på det motsatte, kan det nevnes at det globale kjøttmarkedet i dag er ca. ti ganger større enn sjømatmarkedet.
En del av dette kan forklares med at førstnevnte har vært flinkere til å utvikle nye produkter som er i tråd med folks stadig endrede behov. Med det har næringen også fått en fot innenfor det svært attraktive i-farta-markedet, som fremtidens forbrukere strømmer til og hvor sjømat i dag glimrer med sitt fravær.
Dette burde være til inspirasjon, all den tid sjømat er minst like næringsrik som kjøtt og baserer seg på en produksjon som er langt mer bærekraftig og klimavennlig.
Tilpasses dagens forbrukere
For undertegnede, som er forholdsvis ny i sjømatnæringa, oppleves resultatene som den norske sjømatnæringen har skapt, som fantastiske. Når jeg likevel tar til orde for å endre til et mer forbrukerorientert fokus, skyldes dette ene og alene troen på at norsk sjømatnæring kan spille en mye større og viktigere rolle i folks liv enn det den gjør i dag.
Og på den måten øke verdien på seg selv til et nivå man aldri trodde var mulig. Råstoffet man jobber med, norsk sjømat, har mange av de egenskapene som trengs for å redusere livsstils- og mangelsykdommer, bedre mental helse, øke muskelvekst, bidra til bedre hjertehelse, styrke den kognitive utviklingen hos barn og mye mer, i global målestokk.
Men da må sjømaten tilpasses dagens forbrukere, som forventer smakfulle, rimelige og næringsrike i-farta-produkter uansett hvor de ferdes.
Finnes det nok vilje?
Det er selvsagt ingen quick fix, men med de ressursene som næringen i dag besitter – bærekraftig råstoff, kompetanse, dyktige hender og kapital – burde det være en smal sak å forandre verden til det bedre.
Det eneste jeg er usikker på om næringa har nok av, er vilje til å tenke annerledes? I så måte kan det være greit å reflektere litt over følgende ord fra tidenes råeste innovatør:
«Ikke tenk på pengene. Tenk heller på hvordan du kan gjøre livet enklere, sunnere eller morsommere for folk. Lykkes du, trenger du aldri mer tenke på penger.»
PS! 3. januar 2022 passerte markedsverdien til Apple $3.000 mrd., noe som tilsvarer NOK 26.423 mrd. Til sammenlikning var markedsverdien på den børsnoterte delen av norsk sjømatnæring NOK 320 mrd., tilsvarende 1,2 %, samme dag.
