- Slik unngår vi luftslott i sjømatnæringen

De siste årene har norsk sjømatnæring kunne juble over stadig nye rekordomsetninger, og nylig passerte næringen den magiske 100-milliardersgrensen. Fantastisk gøy spør du meg, og all grunn til å juble.

Med stadig nye rekorder er det kanskje ikke så rart at det blir større fokus på hvordan næringen skal beskattes og reguleres, i form av den mye omtalte grunnrentebeskatningen og forslagene i den nye kvotemeldingen. Men spørsmålet jeg sitter igjen med er om det er for mye fokus på forventet vekst og for lite fokus på utfordringene næringen står overfor? Som f.eks. maktbalansen mellom fiskere og foredlingsledd, kvalitet på råstoff, økte produksjonskostnader for havbruk, tilgang til bærekraftig laksefôr, økte forbrukerkrav og forutsigbar markedsadgang bare for å nevne noe. 

I PwC setter vi søkelys på ulike temaer vi mener har en sentral rolle for utviklingen av sjømatnæringen, blant annet gjennom PwCs sjømatbarometer. I 2017 handlet det om vekstambisjonen for norsk havbruksnæring, nemlig «den magiske grensen» på 5 millioner tonn produsert laks og ørret innen 2050. Vi ønsket å finne ut av om det var mulig og se på hvilke utfordringer som eventuelt måtte overkommes for å nå dette målet. Vår undersøkelse blant ledere i næringen viste at kun 1 av 3 hadde tro på at målet om 5 millioner tonn innen 2050 under dagens rammebetingelser kunne nås. Vår scenarioanalyse viste at et realistisk vekstmål ville være 3,2 millioner tonn innen 2050. Inkludert nye produksjonsformer. Etter denne rapporten har «de magiske» 5 millioner tonn blitt lite referert til.

Norge eksporterer hovedsakelig hel fisk, og går glipp av en betydelig verdiskaping. Sjømatbarometeret 2019 handlet om økt fremtidig foredling i Norge kombinert med økt utnyttelse av restråstoff. Spørreundersøkelsen viste at 2 av 3 i næringen tro på økt foredling i Norge de neste 5 årene. Vi er ikke like optimistisk som sjømatnæringen akkurat her. Mange aktører har investert i både fileteringskapasitet og logistikkløsninger for bearbeiding spesielt i sentral Europa, så å hente hjem mye av den bearbeidingen som i dag foregår i utlandet mener vi ikke vil være så lett. 50 000 nye arbeidsplasser anser vi i hvert fall ikke som realistisk.

Jeg er opptatt av at vi ikke bygger et luftslott rundt næringen uten at det har en rot i virkeligheten, gjennom å forespeile en vekst som er urealistisk med tanke på næringens rammevilkår eller hente hjem arbeidsplasser som ikke lar seg hente hjem. Vi skal feire det som går bra, og samtidig må vi skape en forståelse også for utfordringene næringen står overfor. Vårt ønske er økt verdiskaping for sjømatnæringen i Norge – og at næringen har og får rammebetingelser som tilrettelegger for det.

Vi gleder oss stort til sjømatbarometeret 2020 og håper alle i bransjen vil svare på den. Målet er å få til vekst i sjømatnæringen som både gagner folk og fisk. Med realistiske slott!