Den våte drømmen er å automatisk identifisere og veie hver eneste fisk allerede når den kommer inn over rekka, for deretter å rapportere fangsten elektronisk til direktoratet. Fangsten trekkes fra fiskerens kvote automatisk, der og da. Også på fiskemottaket veies fisken helt automatisk, med mikroskopiske muligheter for å gjennomføre ulovligheter.
Myndighetene håper at en slik teknologi vil løse mange problemer med dagens systemer. Først og fremst som botemiddel mot svindel og mulig omforent juks og fanteri når fisker møter kjøper på mottaksanlegget. Men systemet sørger også for å verifisere og dokumentere ressursuttaket, noe som er viktig for å skape tillit hos den norske befolkningen og hos ressursbevisste og høyt betalende kunder rundt omkring i verden. Og ikke minst bør juksemakerstempelet bli vasket av fiskere og fiskekjøpere for godt.
Det vil nok gå noen år før en slik drøm kan bli virkelighet, men det behøver ikke å være så mange som 10 år. For utviklingen kan gå fort hvis bare motivasjonen holder, og forskere, ingeniører, leverandører og fiskere får de gulrøttene som skal til. I mellomtiden må dagens metoder og teknologi brukes og gradvis utvikles til det bedre.
Forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy (ERS-forskriften), beskriver hvilke rapporteringskrav alle yrkesfiskere er pålagt. For fartøy over 15 meter gjelder forskriften allerede. Disse båtene har vært sporet automatisk hver time og skipperne har ført elektronisk fangstdagbok i mer enn 10 år allerede. Det nye i forskriften er at også fartøy under 15 meter skal få de samme kravene fra 1. januar 2022.
Det er vel ikke mer enn rett og rimelig at også resten av yrkesfiskerne må bidra med økt rapportering av egen aktivitet og fangst i en situasjon der «alle» mener at ressurskontrollen må styrkes. Etter min vurdering har den nevnte forskriften en stor svakhet ved at den på helt vesentlige områder ikke skiller mellom kravene til en sjark på 8 meter og til en tråler eller ringnotsnurper på 80 meter.
Jeg har vært med på alle disse fiskeriene, og vet at det er helt forskjellige arbeidsforhold for skipperne på disse båtene. Det påvirker også mulighetene til å oppfylle kravene i forskriften på riktig måte. Mens skipperne på trålere og ringnotsnurpere kan gå i tøfler på brua og har rimelig god tid til å unnagjøre den pålagte rapporteringen, jobber skipperen på sjarken stort sett hele tiden med tungt fysisk arbeid på et slingrende dekk, langt unna pc, nettbrett og mobiltelefon.
Derfor mener jeg at forskriften bør endres på en slik måte at den blir mer gjennomførbar i praksis uten at endringene undergraver intensjonen i den. Det blir den hvis disse endringene gjøres gjeldende for sjarkflåten:
- Fjern kravet til avgangsmelding (DEP) og bruk heller data fra den nye VMS-enheten som signal på at en sjark har tatt løs fra kai og skal begynne et fiske. Siden VMS-enheten skal sende en posisjon hvert 10. minutt, vil myndighetene få et mye bedre datagrunnlag til å automatisk følge og analysere båtens adferd fra den går fra kai, gjennomfører fangstoperasjoner og kommer tilbake til kai igjen. Skipperen spares for stress og mas midt på natta ved å sende en avgangsmelding som etter min vurdering har marginal betydning for ressurskontroll og dokumentasjon av ressursuttaket.
- Fjern kravet om at posisjon, tidspunkt og fangst skal registreres på hver eneste linestubbe eller garnlenke. Det holder med et hal per dag. Det vil gi skipperen fred til å arbeide på dekket til all fisk er kommet ombord. Så kan han estimere fangsten og deretter registrere og sende kun en samlet fangstmelding (DCA) for alle stubber og lenker hver dag.
- Dermed står sjarkfiskeren igjen med to meldinger som skal rapporteres før de ankommer til mottaket. En fangstmelding (DCA) og en havneanløpsmelding (POR), altså en «ERS-light». Jeg våger å foreslå disse endringene fordi jeg har opparbeidet en relativt omfattende kunnskap og erfaring innen utvikling og brukerstøtte av IT-systemer for ulike fiskerier. Jeg kan nevne elektronisk sluttseddel, Ressurslink, Fangstlink, eFangst ERS, eCatch ERS og nå Fangstr ERS og VMS.
I forbindelse med koronapandemien bruker helsemyndighetene begrepet forholdsmessighet mellom mål og middel. Det bør også fiskerimyndighetene tenke på i denne sammenheng. Jeg oppfordrer derfor myndighetene til å gi sjarkfiskerne bedre mulighet til å gjennomføre forskriften på en god måte uten å måtte snuble seg over dekket for å trykke på SEND-knappen under alle slags forhold.
