Sjøpølse er et av de best betalte sjømatproduktene i verden og har et potensial for å bli unyttet i Norge. 

Hva er sjøpølse og hvorfor er den så interessant?

Sjøpølse tilhører dyregruppen pigghuder sammen med kråkeboller og sjøstjerner. I Asia er sjøpølse et tradisjonelt helseprodukt, som pga. sine helsemessige egenskaper verdsettes høyt. Sjøpølser kan selges ferske, fryste eller bearbeidet som tørket (beche de mer) eller som pulver og ekstrakter. 

Økt etterspørsel, høyere priser og redusert tilgang til sjøpølser i det internasjonale markedet har ført til økt interesse for nye sjøpølsearter. Dette har skapt interesse for introduksjon av norske sjøpølser, spesielt til det kinesiske markedet.

Fangst av rødpølse. Foto: Møreforsking

31 sjøpølsearter i Norge

I det internasjonale markedet utnyttes i dag ca. 70 sjøpølsearter kommersielt. Sjøpølse blir høstet både med fangstredskap og ved plukking i fjæresonen eller på grunt vann. I norske farvann finnes det 31 sjøpølsearter. Av disse er det brun sjøpølse og rødpølse som synes å ha det største potensialet. Rødpølse opptrer ofte som bifangst i trålfiske etter reker og sjøkreps.

Kunnskapen om rødpølse er mangelfull. Hvor mye finnes det av ressursen, hvor er den utbredt, hvor fort vokser den og hvordan kan vi utnytte den, er sentrale spørsmål som Møreforsking og våre samarbeidspartnere ønsker å finne svar på.

  • Les også:

    Rødpølse har stor utbredelse og fangstpotensial

    Rødpølsen er utbredt langs hele norskekysten hvor den er registrert på grunt og dypt vann fra 2 til 2000 meter. Fangstratene har vært høyest på 200-300 m dyp. 

    Gjennomførte forsøksfiske i Nordland og Møre og Romsdal viser at det er fangstgrunnlag for rødpølse i direkte fiske. Rødpølsen blir rapportert som bifangst i trålfiske i Barentshavet, Nordsjøen og Skagerrak. Fiskeridirektoratet har lagt ned forbud mot direkte trålfiske etter rødpølse i kystnære farvann. Dette har medført at flere selskaper arbeider med å utvikle alternative og miljøvennlige fangstredskaper. Andre har fokus på å utnytte bifangst av sjøpølse fra tradisjonelle fiskerier.

    Gonade til reproduksjon av rødpølse. Foto: Møreforsking

    Fokus på oppdrett

    Et annet alternativ for å skaffe rødpølse er oppdrett. I dag blir ca. 25 prosent av sjøpølsene i verdensmarkedet oppdrettet. Særlig i Kina er det mye oppdrett, hovedsakelig av arten Apostichopus japonicus, som er populær og godt betalt. 

    Rødpølsen tilhører den samme familien, noe som kan være et markedsmessig fortrinn. Oppdrett av rødpølse er en strategisk satsing hos Møreforsking. Spørsmålene relatert til hvordan arten vil trives i fangenskap er mange. 

    Møreforsking har lykkes med å få sjøpølse til å gyte i fangenskap. Målet for det videre arbeidet er å studere utviklingen fra befruktning frem til bunnslåing og videre tilvekst. For å nå dette målet må forskningsinnsatsen rettes mot yngelproduksjon og tilgang på stamdyr som produserer gode egg, samt oppdrettsmiljøet i de ulike fasene. 

    Basert på den nye kunnskapen vil en være rustet til å vurdere om klekkeribasert produksjon av rødpølse kan være en kommersiell interessant metode for å utvikle en ny sjømatnæring.

    I Asia er sjøpølse en delikatesse. Foto: Møreforsking

    Produkt- og markedspotensial

    Undersøkelser i markedet viser at rødpølsen blir godt mottatt. Produktegenskapene blir karakterisert som gode. 

    Møreforsking arbeider med kjemisk karakterisering, sesongmessig variasjon i kvalitet og hvordan en skal optimalisere produksjonen av rødpølse fra båt frem til marked. Flere produksjonsalternativer kan være aktuelle og ulike bedrifter har ulike strategier mht. hvordan de vil produsere og lansere produktene sine i markedet. 

    En bør avklare hvordan rødpølsen kan videreforedles på en optimal og lønnsom måte. Produktstrategiene legger føringer for bearbeidingsgrad og verdiskapingspotensial. Merkevarebygging av norske sjøpølser for å oppnå en merpris er viktig. 

    En markedssituasjon med økt etterspørsel, høye priser og interesse for å lansere nye arter i markedet er et godt utgangspunkt og et riktig tidspunkt for norsk kommersiell utnyttelse av rødpølse.

    Sammen når vi målet

    Det er et potensial for å utnytte rødpølse kommersielt, og utviklingsprosjektene som er gjennomført de siste årene har økt kunnskapsgrunnlaget for rødpølse. Mange av sjøpølseartene i andre fiskerifarvann har blitt overbeskattet. Det er derfor viktig å være føre var i beskatning av norsk rødpølse. 

    Regulering av fiskeriaktiviteten er viktig, og biologiske studier bør gjennomføres parallelt med utviklingen av et kommersielt fiske. 

    For å lykkes med en bærekraftig utvikling av sjøpølsefiske og akvakultur er det avgjørende at næringsaktører, forskning, forvaltning og finansieringskilder samarbeider. Møreforsking vil ta en ledende nasjonal rolle for å fronte, koordinere og gjennomføre utviklingsaktivitetene i nært samarbeid med industrien.