På forespørsel opplyser Fiskeridirektoratet at røktningsplikten i kongekrabbefisket er regulert slik på grunn av dyrevelferd. Dette er interessant. Hvor har Fiskeridirektoratet dette fra? Finnes det noen vitenskapelige arbeider som er lagt til grunn for disse vurderingene?
Det finnes flere vitenskapelige forskningsrapporter som dokumenterer at kongekrabben kan holdes i fangenskap i 60–90 dager uten vekt- eller muskeltap. Dette er publisert i vitenskapelige tidsskrifter og det er rapporter som er offentlig kjent, og som Fiskeridirektoratet har kjennskap til.
Mer sårbar enn kongekrabben
I rapport 18/2014 fra Nofima finner vi følgende sitat:
«Fra naturen er kongekrabben regnet for å være et relativt robust dyr som tåler lange sultperioder uten at det går ut over dyrenes evne til å overleve. Noe som sannsynligvis henger sammen med krabbenes lave stoffskifte og lavere forbehov. I forsøk ved Nofima er det i svært liten grad observert aggressiv atferd eller dødelighet som kan relateres til aggresjon. Selv ved foringsregimer hvor økt aggressiv atferd kan forventes, synes kongekrabben å unngå konkurransesituasjoner som fører til aggressiv atferd».
Hvor er det vitenskapelige grunnlaget for å tillate røktning av snøkrabbeteiner minst 1 gang hver tredje uke når snøkrabben er en mer sårbar art enn kongekrabben?
Hensyn til logistikk?
Har røktningsplikten på minst en gang hver tredje uke på snøkrabbe å gjøre mer med at tre uker passer bedre med hensyn til logistikken til snøkrabbebåtene og at snøkrabberederiene har større finansielle muskler og kan bedrive mer lobbyvirksomhet enn hva som er tilfellet med de ofte mindre enmannsbåtene som fisker kongekrabbe?
Røktningsplikten i kongekrabbefisket har blitt nøye fulgt opp av Fiskeridirektoratet og Kystvakten. Fiskere som ikke har røktet teinene minst en gang hver 7. dag, har fått gebyr og inndragning av bruk. Dobbel straff. Sum av gebyr og inndragning av bruk har mange ganger vært på mange titusener kroner, og noen ganger over 100.000.
Dette har også ført til rettssaker, med personlige utfordringer, usikkerhet og nedsatt livskvalitet.
Hvor er fokus på dyrevelferd?
Fiskeridirektoratet og Kystvakten har ved flere anledninger dratt teiner med tanke på kontroll, for så å sette teinene tilbake i havet med krabbe i.
Meldinger fra fiskere har vært at teinelenkene ikke alltid har vært strukket ut, men blitt plassert mer eller mindre i en klynge på bunnen, noe som har ført til problemer ved haling av teinene.
Hvor er fokuset på dyrevelferden her? Hva med ytterligere klemskader på krabbene ved plassering av teiner med krabbe i på dekk, og ved utsetting av teinene igjen?
Jeg mener at røktningsplikten bør økes til 14 dager. Dette vil ikke føre til nedsatt dyrevelferd. Ved røktningsplikt minst hver 14. dag har fiskeren større muligheter til å dra teinene når det er trygge forhold, og ikke som det er nå, at de kan føle seg presset til å dra bruket under forhold som en ellers ikke ville dratt bruk.
Jeg ber om svar fra Fiskeridirektoratet på følgende spørsmål:
1. Hvilken dokumentasjon er røktningsplikten i §28 bygget på?
2. Synes Fiskeridirektoratet at deres praksis med utsetting av teiner med krabbe i er forsvarlig med tanke på dyrevelferden?
3. Hva er den faglige grunnen til at kongekrabbeteiner skal røktes minst hver 7. dag og snøkrabbeteiner minst hver tredje uke?
Fiskeridirektoratet svarer
Fiskeribladet har vært i kontakt med Fiskeridirektoratet, som svarer følgende på innlegget fra Arne Mathisen:
Røktingsplikten i fangst etter kongekrabbe var på høring i forbindelse med den årlige høringen av kongekrabbereguleringen for sesongen 2011/2012.
Bakgrunnen for innføringen av røktingsplikt var både hensyn til dyrevelferd og til utnyttelse av areal/brukskonflikter. For å ta høyde for skiftende værforhold, ble det foreslått en røktingsfrekvens på maksimalt én ukes mellomrom. Dette hadde bred støtte fra høringsinstansene.
Også Havforskningsinstituttet støttet forslaget, og uttalte «Det er observert relativt høy dødelighet blant kongekrabber i teiner som har stått uten røkting over lang tid. Sannsynligvis skyldes dette manglende tilgang på mat med påfølgende kannibalisme.»
Påstanden om klemskader og dårlig dyrevelferd i forbindelse med kontroll av teiner, vil vi videreformidle til Sjøtjenesten og Kystvakten.
Det ligger flere hensyn bak røktingsplikten for teinefangst, både arealutnyttelse og driftsmønster spiller inn, i tillegg til dyrevelferd.