Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 8,1 milliarder norske kroner i januar. Det var en nedgang på 16 prosent eller 1,6 milliarder sammenlignet med januar i fjor. Eksportverdien av laks falt alene med 1,5 milliarder. Nedgangen er brutal fordi vi sammenligner med tidenes beste januarmåned. Målt i verdi plasserer januar seg midt imellom januar i 2018 og januar i 2019.

Finn Arne Egeness, sjømatanalytiker i Nordea. Foto: OLE ERIK KLOKEIDE

Makro

Positive vaksinenyheter gir håp om en normalisering av etterspørselen etter varer og tjenester til sommeren. Normaliseringen vil gå raskere enn under andre kriser fordi det først og fremst er smitteverntiltak som påvirker etterspørselen. Likeledes holder offentlige støtteordninger liv i en rekke virksomheter, mange forbrukere har sparebuffere og det er nesten ingen ubalanser i økonomien som det må ryddes opp i.

Krona styrket seg i forrige måned, men sjømatnæringen profitterer fortsatt på ei krone som er fire prosent svakere enn på samme tid i fjor. Disse fire prosentene utgjorde over 300 millioner kroner i eksportverdi i januar og uten kroneeffekten hadde nedgangen i eksportverdien vært på 20 prosent. Den makroøkonomiske medvinden er imidlertid i ferd med å avta og fra mars kan krona være sterkere enn på samme tid i fjor. Kronekursen er imidlertid fortsatt positiv i et historisk perspektiv.

Laks

Prismessig ble det en tung start på året for laksen. Prisfallet i spotmarkedet senket snittprisen for fersk laks fra 76 kroner per kilo i januar i fjor til 49 kroner per kilo i januar i år, tilsvarende en nedgang på 36 prosent.

Prisene i spotmarkedet nærmere seg produksjonskostnadene for enkelte oppdrettere, men lønnsomheten blir delvis berget av kontraktmarkedet. Prispresset vil fortsette også de neste månedene fordi strenge smitteverntiltak reduserer etterspørselen i horeca.

Veksten i eksportvolumet av laks i januar på hele 12 prosent er formidabel og mye høyere enn etterspørselsveksten på rundt seks til syv prosent de siste årene. Prisnedgangen må derfor sees i sammenheng både volumvekst og pandemi.

Det er grunn til å tro at veksten kan forklares med økt kapasitet produksjonskapasitet i mange områder, noe utsatt slakting i høst og at mange aktører har lyktes med storsmolt. Mer storsmolt vil bidra til å øke produksjonen av laks i Norge og kunne føre til økt slaktevekt.

Torsk

I januar falt eksportverdien av torsk med seks prosent. Torsken fortsetter dermed å ta temperaturen på verden, slik vi har sett under tidligere kriser, som finans- og gjeldskrisen i Europa. Bortfallet av horeca-segmentet rammet særlig eksporten av skrei-merket torsk som falt med 40 prosent.

Økt eksportvolum bidro til at eksportverdien av fryst torsk økte i verdi til tross for lavere pris per kilo. Samtidig fortsetter tendensen med økt eksport av fryst torskefilet og redusert eksport av fersk filet. Klippfisk er fortsatt dominerende i hvitfiskindustrien. Portugal og Brasil kjøpte 86 prosent av all klippfisk av torsk i januar.

Med lavere priser økte eksporten til Portugal med 59 prosent, men kanskje like gledelig er det at eksporten til Brasil var nærmest identisk med januar i fjor. Eksporten av klippfisk av sei var også ganske lik eksporten i januar i fjor, men her faller eksporten til Brasil tilbake samtidig som det er en kraftig økning i eksporten til Vest-Afrika.

Pelagisk

Førstehåndsverdien av pelagisk fisk fortsetter den positive utviklingen drevet av store landinger av makrell og nvg-sild tidlig på året. Makrellmarkedet ser fremdeles ut til å være sterkt og nærmest upåvirket av pandemien. Målt i mengde økte eksporten av fryst makrell med nærmere 60 prosent.

Asiatiske markeder som Sør-Korea, Kina, Vietnam og Taiwan øker mest. Veksten i eksportvolumet må imidlertid sees i sammenheng med høyere makrellkvoter i 2020 enn i 2019. For silda er det en nedgang i eksportverdien på fryst rund sild, mens prisene på filetprodukter faller noe tilbake fra desember. Det er imidlertid naturlig når volumet øker, samtidig som markedet kanskje reagerer negativt på bortfallet av MSC-godkjenningen?

Nedgangen i eksportverdien i januar blir brutal når man sammenligner med tidenes beste januarmåned i fjor. Lyspunktet er imidlertid at det europeiske markedet absorberer mer fisk også under pandemien, og at vi ser en tilpasning i produktspekteret basert på endringer i etterspørsel. Samtidig er det grunn til å tro at en periode med lavere priser og mer fisk via dagligvarehandelen, vil ha en positiv effekt på etterspørselen.

Nedturen i eksportverdi vil fortsette i februar, men når europeiske forbrukere er vaksinert og smitteverntiltakene lettes, vil eksportverdien være minst like høy som før pandemien.