Forslaget får også store økonomiske konsekvenser, og setter Norges posisjon som ledene havnasjon på spill.

Ocean Space Centre er et av Norges viktigste klimatiltak. Utdanning, innovasjon og forskning i verdensklasse, er avgjørende for at havnæringene blir mer bærekraftige.

Vegar Johansen, adm. dir Sintef Ocean Foto: synlig.no
Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap, NTNU Foto: Thor Nielsen

Skaper verdier og kutter utslipp

Senteret bidrar til å finne løsninger som både skaper verdi og kutter utslipp. Men dagens infrastruktur er gammel og utdatert. Skal Norge lede an i dette arbeidet trenger vi gode forskningsfasiliteter og nye laboratorier der kompetansen sitter.

Utsetter vi nå, risikerer vi at Norge ikke klarer å ta en internasjonalt ledende posisjon. Det grønne skiftet trenger positiv akselerasjon, ikke oppbremsing.

På veien mot nullutslipp trengs mange virkemidler også i fiskerinæringen. Regelverk må spille på lag, og teknologi for operasjoner, redskap og fartøy må utvikles videre. Her må vi bygge på norsk kompetanse i en særlig viktig næring for landet.

Da trenger vi et verktøy for utdanning, forskning og utprøving av nye teknologiske løsninger. Det er hva Ocean Space Centre skal være.

Utsettelsen vil øke kostnadene

En utsettelse av Ocean Space Centre vil svekke norsk satsing på havteknologi på kort og lang sikt. Den vil også overlate teknologiutviklingen til land som Kina.

Ocean Space Centre er derfor viktig for å opprettholde konkurransekraften for Norges viktigste eksportnæringer, og sikre arbeidsplassene langs kysten.

Regjeringen begrunner utsettelsen med risiko for økte kostnader, og ønsker å spare 400 millioner på årets statsbudsjett. Realiteten er at utsettelsen vil øke kostnadene, ikke redusere dem.

Ca 100 millioner av oppstartsmidlene i prosjektet er brukt. Dersom prosjektet blir utsatt, må arbeidet pakkes ned. Kostnadene til å forsvarlig avslutte inngåtte avtaler og andre forpliktelser er beregnet til 150 millioner kroner. Det betyr at kostnadene til prosjektet i 2022 blir nærmere 250 millioner kroner.

Kostnaden med å remobilisere prosjektet, og starte opp igjen, er beregnet til mellom 300 og 500 millioner kroner. For staten blir dermed de økonomiske konsekvensene av å utsette mellom 550–750 millioner kroner.

Utsettelsen har også økonomiske konsekvenser for NTNU og SINTEF.

SINTEF har gjort ekstrainvesteringer for å tilrettelegge for prosjektet på mellom 200–250 millioner kroner. Utsettelsen gir også tilleggskostnader på krevende drift. For NTNU og SINTEF er tilleggskostnadene samlet på 300 millioner kroner. Dette kommer altså i tillegg til statens økte prosjektkostnader.

Samlet er kostnadene ved en utsettelse på omkring 900 millioner kroner, med et usikkerhetsspenn mellom 700 og 1200 millioner kroner.

Et langt dyrere byggeprosjekt

Det er heller ikke enkelt å bygge verdens mest avanserte undervisnings- og forskningssenter. De tekniske løsningene er avanserte, og logistikken er komplisert.

I dagens prosjektorganisasjon er landets fremste eksperter på denne typen spesialbygg engasjert. En utsettelse vil gjøre det krevende å beholde kontinuitet og reetablere tilsvarende kompetanse med innsikt i prosjektet.

Trolig vil det ta opp til to år å remobilisere prosjektet tilbake til dagens nivå. Det gir en ekstra utsettelse når prosjektet starter opp igjen.

Med en utsettelse risikerer regjeringen at de oppnår nettopp det de frykter, at prosjektet blir truffet av de store kostnadsøkningene vi ser i markedet. Statsbygg har allerede kommet langt i anskaffelsesprosessene.

De har fått inn konkurransedyktige tilbud, godt innenfor budsjettrammene for prosjektet. Det å utsette disse kontraktene i et eller tre år vil gjøre at Ocean Space Centre sannsynligvis blir et langt dyrere byggeprosjekt. Det er lite sannsynlig at entreprenørene kan tilby de samme prisene om ett eller tre år.

Enorm risiko for prosjektet

Et annet kostbart aspekt med utsettelsen er flytting til midlertidige lokaler. Rundt 1000 ansatte og studenter skal over i midlertidige lokaler. SINTEF Ocean har allerede flyttet sine ansatte. En utsettelse vil føre til at både NTNU og SINTEF må betale for dobbelt kapasitet.

Det er også usikkert om leieavtalene kan forlenges etter 2024. Det vil bli svært krevende å finne nye og like egnete lokaler for undervisningsformål. Midlertidigheten og flyttingen til mindre egnede lokaler er en belastning og utgift i seg selv.

Forlengelse og en ny flytteprosess er ikke bare økonomisk belastende, det vil bli en belastning på hele organisasjonen og dens virke.

Prosjektet i rute. Etter planen skulle byggingen starte i august i år. Det er fullt mulig å realisere prosjektet innenfor rammene Stortinget vedtok i desember 2021.

En utsettelse innebærer en enorm risiko for prosjektet. Det blir dyrere og kan i verste fall føre til at senteret ikke blir noe av.