Pelagisk fisk er svært viktig for norsk fiskerinæring. I dag framstår fordelingen av totalkvoten mellom kyststatene i Nordøst-Atlanteren som den største utfordringen for sektoren.
Pelagisk fisk, som sild, makrell og kolmule er svært viktig i norsk fiskerinæring, ikke bare for de som fisker, men også for industrien som kjøper fisk fra både norske og utenlandske fartøy.
Etter brexit
De siste årene har vi sett at fordelingen av totalkvoten er blitt mer krevende. Utfordringene har eskalert ytterligere etter brexit. Det har resultert i at fisket på flere arter er betydelig høyere enn anbefalt.
I forrige uke ble kyststatene igjen enig om totalkvoten for norsk vårgytende sild, kolmule og makrell, men heller ikke denne gangen om hvordan totalkvotene skal fordeles. Disse forhandlingene vil fortsette i vinter.
Dersom man over tid fisker mye mer enn det som er bærekraftig, vil man i verste fall kunne komme i en situasjon hvor inntektene ikke danner grunnlaget for et lønnsomt fiskeri.
Økt etterspørsel
Pelagisk sektor har profittert på økt etterspørsel etter pelagisk fisk til både konsum og mel og olje, samtidig som fisken utnyttes stadig bedre.
Etterspørselen etter fisk til produksjon av fiskemel og -olje øker i takt med veksten til akvakulturnæringen globalt. Samtidig har globaliseringen av markedet for fryst fisk gjort det mulig å frakte den over store avstander til lave priser.
Totalt har førstehåndsverdien av pelagisk fisk økt med 760 prosent siden 1980, selv om fangstmengden har falt med 13 prosent.
Utfordringer
Den største utfordringen for næringen er fordelingen av totalkvoten. Kyststatene i Nordøst-Atlanteren har tilsynelatende vært enig om hvor mye som skal fiskes, men ikke om hvordan kvoten skal fordeles.
Det har resultert i at flere arter har mistet MSC-godkjenningen. Eksempelvis har makrellfisket vært 36 prosent høyere enn anbefalt de siste 10 årene. I år det forventet at fisket etter norsk vårgytende sild vil være 28 prosent høyere enn hva det internasjonale rådet for havforskning anbefaler.
Brexit har gjort kvoteforhandlingen enda mer krevende, fordi Storbritannia er blitt en ny selvstendig kyststat.
Priseffekten på fisken til humant konsum har foreløpig vært begrenset. Kolmule fikk imidlertid en prisnedtur i vår fordi fiskemel og -olje produsert av kolmule uten MSC-godkjenning ikke kunne gå til produsentene av fôr til atlantisk oppdrettslaks, som typisk har høyest betalingsvilje for fiskemel og fiskeolje.
Parallelt kommer lavere fangstvolum fordi fisket har vært høyere enn det som gir et maksimalt bærekraftig utbytte.
Muligheter
Pelagisk sektor har tatt lange steg i retning av sirkulærøkonomi og evner å bevare verdien av produktet lengst mulig. Den kanskje største suksesshistorien er silda, hvor over halvparten av silda som landes til konsum fileteres.
Det gjør at man kan selge fileten til de best betalende markedene i Europa, mens avskjæret går til produksjon av fiskemel og -olje. Inntektene stimuleres ytterligere fordi man evner å utnytte rogna i perioden hvor silda har nettopp det.
I dag investerer både industrien og forskningsmiljøene betydelig beløp for å filetere makrellen før eksport. Det vil sikre tilgang på store mengder avskjær. I tillegg vil kostnader relatert til transport og emballasje falle, samtidig som lagerbehovet reduseres.
Makrellprisen vil trolig kunne stige med minst 20 til 25 prosent dersom næringen lykkes med å filetere en betydelig andel av makrellen før eksport.
Selv om man fileterer mye sild før eksport, er det en betydelig arbeidsfordeling i verdikjeden. Sildefiletene som eksporteres blir typisk foredlet videre nærmere sluttmarkedene før konsum. Deler av denne videreforedlingen kunne vært i Norge, men tollbarrierer gjør det krevende.
Forbrukersegmenter
Pelagisk fisk har alle forutsetninger for å bli enda viktigere og oppnå enda høyere priser. Under pandemien kjøpte europeiske forbrukere pelagisk fisk enten fordi det var en økonomisk tilgjengelig proteinkilde eller på grunn av helsemessige gevinster.
Framover blir det viktig å øke konsumet blant de som spiser pelagisk fisk på grunn av helsemessige gevinster. Det vil øke betalingsviljen.
Det er dokumentert at fet fisk som sild og makrell inneholder mye marine omega-3-fettsyrer som er viktig for både hjernen og synet. Omega-3 bidrar til at hjernen utvikler seg og fungerer normalt.
Helsegevinster
På Pelagic Fish Forum i København i høst påpekte Institutt for indremedisinsk forskning ved Oslo universitetssykehus at konsum av pelagisk fisk ser ut til å redusere faren for blant annet hjerteinfarkt, Alzheimer og korona. Slike gevinster må næringen bli enda flinkere til å kommunisere.
Økt fokus på bærekraft tvinger fram at kyststatene må bli enig om fordelingen av totalkvoten for pelagisk fisk i Nordøst-Atlanteren.
Et fiske innenfor det som gir maksimalt bærekraftig utbytte vil gi mer fisk til høyere pris, samtidig som man unngår tapte matvaremuligheter, noe som blir stadig viktigere når en økende befolkning skal mettes. Nettopp havet blir enda viktigere i framtidens proteinproduksjon.
Dersom alle muligheten utnyttes vil pelagisk sektor bli enda viktigere. Det vil alle tjene på. Forutsetningene er imidlertid at bestandene blir bærekraftig forvaltet.
