– På tide å dra i nødbremsen, Jonas og Trygve

Like før jul vedtok Stortinget ny verdsetting av oppdrettstillatelser. De nye reglene har skapt store reaksjoner langs hele kysten. 70 kystordførere har protestert.

Familieeide havbruksselskaper fortviler. Sjømatbedriftene, som organiserer mange av de privateide havbruksselskapene, mottar nesten daglig henvendelser fra medlemsbedrifter.

Tvinges til å selge

Mange av dem gir uttrykk for at de teller på knappene og føler seg tvunget til å selge til et større børsnotert selskap, eventuelt gå på børs selv. Sjømatbedriftene tar bekymringene på alvor.

Derfor er dette den aller, aller viktigste saken vi jobber med på vegne av havbruksnæringen. Det er også gledelig at det politiske miljøet begynner å røre på seg, og vi ser med stor glede at Fremskrittspartiet går foran og setter saken på dagsorden.

Det er ingen hemmelighet at den sittende Ap/Sp-regjeringen har arvet problemstillingen fra Solberg-regjeringen. Det betyr likevel at den sittende regjeringen må finne løsningen. Det er regjeringen som styrer hvordan lovendringen skal praktiseres.

Med andre ord: Det er dagens regjering som bestemmer hvilket verdsettelsesnivå som skal gjelde, og hvordan dette skal balanseres for å opprettholde mangfoldet av selskaper og det private, lokale eierskapet i disse.

– Oppdrettere i Vestland fylke går mot et krevende år

Les mer

Utløser utbyttebehov

Vi kan forstå målet om at oppdrettstillatelser som er ervervet før 1998 skal beregnes som formue. Det er derfor verdt å ta en nærmere titt på tillatelser som er gitt før den tid: Totalt er det gitt 723 tillatelser.

Dette tilsvarer 70 prosent av alle tillatelser som er tildelt – 266 av disse (26 prosent) eies av privateide selskaper. 74 prosent er eid av børsnoterte selskaper.

Politikerne kan neppe ha skjønt konsekvensene av eget vedtak. Den nye verdsettelsen av havbrukstillatelser vil kun ramme de familieeide (ikke-børsnoterte) selskapene, der 266 av 723 tillatelser får en skatteregning på langt over 400 millioner kroner.

Dette utløser igjen et utbyttebehov på over 600 millioner kroner bare for å dekke skatteregningen.

Det at man benytter markedsverdien oppnådd ved siste auksjon som grunnlag for verdsettingen, gjør at man øker formuen langs hele kysten eksplosivt, men kun på papiret. Det som i realiteten skjer, er at papirverdien av familieeide havbruksselskap blir blåst opp.

Mindre rom for å investere

Formuesskatten må betales enten man har overskudd eller ikke. Grunnlaget for beregning av skatten blir ikke påvirket av endringer i lønnsomheten. Lokale eiere må ta ut utbytte av overskudd i driften av selskapet for å betale skatten.

De lokale selskapene vil måtte ta ut over 600 millioner kroner i utbytte, noe som gir en vesentlig reduksjon i tilgjengelig egenkapital. I neste runde gir dette mindre rom for å investere i miljøriktig teknologi for å redusere miljøavtrykket ytterligere.

De nye verdsettingsreglene påvirker ikke skatten til de børsnoterte selskapene, men påvirker i vesentlig grad skattekostnaden til privateide selskaper.

De fleste skjønner at dette er brått, brutalt og lite gjennomtenkt. Jeg minner om at oppdrettstillatelser ikke er penger i banken, men tillatelser man er avhengig av for å produsere bærekraftig mat med lavt miljøavtrykk til verdens befolkning. Et nytt skatteutvalg er nedsatt.

Utvalget har fått i mandat å foreta en samlet gjennomgang av skattesystemet. Her forskutteres innføring av en ny og skadelig distriktsskatt – uten å se skattleggingen av sjømatnæringen i sin helhet.

Lokale arbeidsplasser kan gå tapt

Den eneste måten å omgjøre papirverdien til penger, er enten å selge selskapene, eller ved å gi bort lokal råderett ved å gå på børs. Resultatet av salg eller børsnotering vil være en historisk flytting av makt og ressurser til Oslo.

I tillegg vil det igjen føre til at man flytter makt og ressurser til utenlandske eiere. Konsekvensene kan fort bli økt konsolidering ved at det blir færre selskaper, mens gigantene blir større.

Færre av de lokaleide selskapene vil føre til mindre kjøp av tjenester i lokalsamfunnet. Mange lokale bedrifter vil bli rammet og arbeidsplasser i også leverandørindustrien vil kunne gå tapt. Så la skatteutvalget gjøre jobben sin før det gjennomføres tiltak med uopprettelige følgeskader.

I Hurdalsplattformen uttrykker regjeringen klart og tydelig at havbrukspolitikken skal bygge opp under fortrinnet vi har innen oppdrett av fisk i kystnære strøk og fjorder. Dette er et tydelig signal som Sjømatbedriftene ønsker sterkt velkommen.

Aktivt eierskap

Vi vil derfor arbeide aktivt for å bidra til at regjeringen lykkes med sin politiske målsetting på dette området. Vi skjønner også at regjeringen ikke har hatt spesielt god tid til å vurdere alle konsekvensene av forslaget som ble arvet fra den forrige regjeringen.

Vi er samtidig tydelig på at det er dagens regjering som sitter med nøkkelen, og minner om at folket ved valget ga tydelig beskjed om at de ikke ville ha mer stordrift og sentralisering.

Aktivt eierskap er selve livsgrunnlaget for arbeidsplasser, utvikling og bosetting mange steder. Den nye «distriktsskatten» er ikke annet enn elendig distriktspolitikk – som vil føre til økt sentralisering. Både Sjømatbedriftene, sjømatnæringen og kystbefolkningen har klare forventninger om at saken må bringes på rett spor.

Sjømatbedriftene forventer at regjeringen drar i nødbremsen før det er for sent. Støre-regjeringen har en gylden mulighet til å sette forslaget på vent. Nå har dere sjansen til å se forslaget i en større skattesammenheng, og da har vi både tro og håp om at dere konkluderer med at dette skal skrinlegges.