Men det finnes ingen gratis lunsj, og vi står i fare for å våkne med en enorm bakrus hvis vi ikke er forsiktige.

Anna Blix, biolog og rådgiver for Rødt på Stortinget Foto: Rødt

I 2010 la NVE fram en rapport over 15 områder som var aktuelle for å utredes for havbasert vindkraft. Denne rapporten er fremdeles grunnlaget for videre arbeid med havvind i Norge. 11 av områdene egner seg for bunnfast havvind, 4 for flytende. To av områdene er det lyst ut konsesjon på, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. De aller fleste av disse områdene er i konflikt med fiskeressurser eller har et rikt biologisk mangfold som vil bli forstyrra av et havvindanlegg.

Norge har havområder som gir oss eventyrlige fiskeressurser. Vi har, hvis vi forvalter den riktig, en evig kilde til mat. Vi har arbeidsplasser på havet, og på land knytta til fangsten fiskerne tar med hjem. Vi har 11.000 fiskere, nesten 300 arter av saltvannsfisk, enorme mengder koraller, kråkeboller, sjøpunger, krabber, reker, hvaler, anemoner, maneter, tang, plankton og organismer vi enda ikke har oppdaget. Vi har klippfisk, tørrfisk, boknafisk, frossenfisk og fersk fisk. Havet er et kinderegg som ikke bare gir oss arbeidsplasser, mat og eksportmuligheter, men også et rikt naturmangfold.

Vi må sikre norsk industri nye oppdrag når olja fases ut. Men vi må være føre var, og sikre på at det nye industrieventyret ikke ødelegger hverken naturmangfoldet, fiskeriressursene eller arbeidsplassene som allerede finnes. Ta de to områdene det er lyst ut konsesjon på, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Begge disse områdene er i konflikt med fiskeriressurser, på det første er det overlapp mellom utbyggingsområdet og gytefelt for tobis og torsk, som Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke bygges i. På det andre er det rekefiske i sør og fiske med passive redskaper i øst av feltet. Fiskeridirektoratet har derfor anbefalt å endre det geografiske området for Utsira Nord.

Både flytende og bunnfast havvind må forankres i havbunnen. Det betyr ødelagte leveområder, i større og mindre grad. Fiskebåtene vil ikke kunne gå mellom havvindturbinene, som vil spres over store områder. Store fiskeriarealer vil rett og slett legges brakk.

Men kanskje klimaargumentet denne gang kan overtrumfe naturen? Norge trenger mer fornybar kraft i framtida. Men krafta fra havvinden vil komme for seint til å bidra i den første og viktigste fasen av elektrifiseringa. Et argument har vært at havvind kan elektrifisere sokkelen, som står for rundt en fjerdedel av Norges utslipp. Men da må sokkelen elektrifiseres raskt. NVE anslår at vi vil ha bygget i underkant av 4 TWh havvind innen 2040. Statnett legger til grunn 4 TWh innen 2030, noe mer optimistisk enn NVE. Hvis sokkelen skal fullelektrifiseres, trenger vi 12–15 TWh. Hvis strøm skal monne på sokkelen, og grønnvaske Norges utslipp, sånn at vi skal kunne fortsette å eksportere olje og gass som fører til enorme utslipp på andre lands klimaregnskap, må strømmen komme fra land. Den strømmen er det bedre å bruke på norsk kraftforedlende industri.

Vi trenger mer fornybar strøm i Norge i løpet av kort tid. Men vi må først og fremst gjøre det vi vet funker: energieffektivisere. Potensialet er enormt i byggsektoren. Vi må bygge ut solkraft på alle tak som egner seg for det, sikre energi fra biogass og ikke sende strøm til sokkelen eller ut av landet gjennom nye eksportkabler. Og vi må sikre nye industriarbeidsplasser. Det kan vi gjøre gjennom å til å begynne med sikre at det er norske verft som får oppdragene med å bygge alle nullutslippsfergene vi trenger langs kysten, oppdragene med å bygge nye, miljøvennlige oppdrettsmærer og kondemnere alle de utrangerte skipene fra offshoreindustrien.

De 15 områdene som egner seg for havvind, vil enten komme i konflikt med fiskeriene, eller så ligger de så langt til havs at strømmen ikke kan bidra direkte inn i det norske strømnettet, sånn som på Sørlige Nordsjø II. Havvind er dessverre ikke et kinderegg. Istedenfor å bygge et luftslott rundt en umoden teknologi, må vi sørge for å ta alle de små grepene som til sammen gir oss flere arbeidsplasser og mer fornybar kraft nå, uten å ødelegge naturen. Det er kanskje ikke like spennende, men det er det som virker.

Innlegget har vært publisert i Klassekampen