I mars i år kom Bearbeidingsutvalget ledet av Kathrine Tveiterås med en rekke anbefalinger for å bidra til økt bearbeiding og grønn omstilling i sjømatindustrien. I tillegg til 32 konkrete forslag til tiltak illustrerer rapporten fra utvalget konsekvensene og kostnadene av de gjeldende rammebetingelsene.

Tas flere grep

Gjennom våren og forsommeren har vi i Sjømat Norge og mange andre aktører i sjømatnæringen behandlet utvalgsrapporten og forslagene før vi sendte inn våre høringssvar til departementet. Det er ikke et enkeltgrep alene som kan sikre målsettingen om økt bearbeiding og grønn omstilling.

Her må det tas flere grep og mange av forslagene til Bearbeidingsutvalget vil være skritt i riktig retning.

For åtte år siden gjorde vi en tilsvarende øvelse etter at Sjømatindustriutvalget ledet av Ragnar Tveterås hadde presentert sine anbefalinger. Fasiten etter Tveterås ble at fint lite skjedde for industrien. Det kan ikke bli resultatet etter denne runden også.

Stine Akselsen i Sjømat Norge. Foto: Terese Samuelsen

Bekostning av norsk industri

Det er behov for konkrete endringer. Tallenes tale er klar. Det er vedvarende dårlig lønnsomhet i fiskeindustrien selv om alle andre piler har pekt markant oppover. Dagens rammebetingelser er et problem for sjømatnasjonen Norge. De bidrar til at Norge i hovedsak forblir en råvareleverandør. Det potensialet vi har for industriell aktivitet og sysselsetting blir ikke tatt ut.

En studie fra Sintef viste i 2012 at 11-12.000 årsverk i fiskeindustrien i EU da var direkte knyttet til import av norsk fisk. I 2018 var tallet 21.000 årsverk. Det er det doble av antall årsverk vi har i norsk industri. Vi kan ikke fortsette å forsyne industrien i EU med våre råvarer, verdiskaping og arbeidsplasser på bekostning av norsk industri.

Tettere styring av salgslagene

Det er nødvendig med både bedre balanse i førstehåndsomsetningen ved å gjennomføre justeringer for fiskesalgslagene og en reell prioritering av markedsadgang for fisk. Behov for bedre markedsadgang avlyser ikke behov på andre områder, slik som førstehåndsomsetningen, selv om fiskesalgslagene gjør sitt ytterste for å befeste det inntrykket. Bearbeidingsutvalget har foreslått at Nærings- og fiskeridepartementet skal kunne utpeke 40 prosent av styremedlemmene og pekt på behov for bredere kompetanse i salgslagsstyrene.

Utvalget har i tillegg anbefalt tettere styring av salgslagene og enkeltendringer i regelverket salgslagene har fastsatt. Disse forslagene til justering vil kunne bidra til bedre balanse og større legitimitet på markedsplassen. Dette må skje parallelt som man jobber for bedre markedsadgang for fisk og da særlig bearbeidet fisk.

Skjæran kan sette spor

I tillegg kommer det en rekke andre tiltak slik som å legge til rette for økt kvoteutnyttelse og fangster av god kvalitet, samt tilpasninger i arbeidsmiljøloven. Med målrettede unntak i høysesong får man et rammeverk som bidrar til at industrien kan ta imot råstoffet når fiskefartøyet kommer.

Statsråd Bjørnar Skjæran har nå mulighet til å bli en statsråd som setter spor, fyller fiskeripolitikken med et industrielt innhold og stryker samfunnskontrakten mellom sjø og land. Det vil kreve vilje og mot til endring.

Vi er derfor glade for at statsråden har slått fast at han vil levere nettopp på det, for å få til endringer for fiskeindustrien. Vi ser frem til å ta imot fiskeri- og havministeren på Sjømat Norges arrangement under Nor-Fishing hvor han skal snakke om hvordan Tveiteråsrapporten skal følges opp.

Justeringer

Nå starter de substansielle samtalene for å legge til rette for en lønnsom sjømatindustri som kan løfte hele verdikjeden og bidra til økt aktivitet i distriktene. Det største potensialet for sysselsettingsvekst i dag er i industrien.

På bordet ligger nå en rekke forslag som vil være gode skritt på veien for å oppnå disse målene. Det er ikke snakk om revolusjon eller å avskaffe dagens institusjoner og rammeverk. Det er snakk om justeringer for å forbedre.