Tegnene på at havene våre er i krise er tydelige verden over: Fra korallrevene på Great Barrier Reef som blekner og dør, til en Oslofjord som på få tiår har gått fra å full av liv til å være døden nær.

Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge Foto: Johanna Hanno
Halvard Raavand, fagrådgiver i Greenpeace Norge. Foto: Johanna Hanno

Som leder av opposisjonen uttalte Jonas Gahr Støre: hvis havet var en organisme, ville vi definert det som en «truet art». Dette fulgte han opp med å si: å berge havet handler om å berge fremtiden for menneskene på jorden, intet mindre.

Som statsminister i en av de store havnasjonene i verden har Støre nå sjansen til å berge havet. Havforskerne i det internasjonale havpanelet Støre leder, sier at medisinen er å verne minst 30 prosent innen 2030. Selv om forskerne har pekt på denne medisinen i flere år stilte ikke Norge seg bak det målet før i fjor.

Nesten halve jordkloden vår dekkes av internasjonalt farvann som ingen land eier eller regulerer. I sin tid som statsminister uttalte Erna Solberg at disse enorme havområdene preges av ville vesten-tilstander.

Områdene lider av dårlig forvaltning, overfiske fra lovløse trålere som i utstrakt grad benytter seg av slavearbeid, samt dumping av avfall. Disse ville vesten-tilstandene forverrer naturkrisen havet står i, og det er vanskelig eller umulig å opprette marine verneområder for å beskytte disse havområdene.

Norge ble nylig med i en koalisjon for høy ambisjon for havavtalen. Nå har FN samlet verden til forhandlinger om en global havavtale. Her må statsminister Støre og Norge gå i front for en global havavtale som gjør det enkelt og effektivt å opprette marine verneområder i internasjonalt farvann.

I dag preges verdenshavene av et lappeteppe av regionale regelverk, hvor ansvaret for økosystemets samlede belastning smuldrer bort i et mylder av institusjoner.

Det må denne avtalen endre. Det må også stilles strenge krav til konsekvensutredninger av ny menneskelig aktivitet, og regelverket må være likt i alt internasjonalt farvann.

Avtalen må også legge til rette for at beslutninger rundt forvaltningen tas av et flertall i verden. Ettersom forvaltningen i dag skjer ved konsensus, er det umulig å opprette marine verneområder raskt nok. Det fikk vi se i Antarktis, der det i 2018 var flertall for å opprette verdens største marine verneområde i Weddellhavet. Men Norge gikk sammen med Russland og Kina og blokkerte for flertallets ønske om å beskytte dette unike og sårbare havet.

I sin tid som opposisjonspolitiker sa Støre også at «Det neste store internasjonale initiativet Norge skal ta, handler om hav. Vi skal lede an i et internasjonalt krafttak for å redde havets helse». Som statsminister har Støre nå muligheten til og ansvaret for å gå i front for en global havavtale som gjør det mulig å sikre havet det vernet det trenger. Ikke ro deg unna, Jonas.