Fiskarlaget Nord konstaterer at det er ønske om, og helt sikkert behov for, større oversikt over den kystnære fiskeriaktiviteten. Vi mener grunnleggende det er til alles fordel å ha streng kontroll på uttaket og data og statistikk av god kvalitet. 

Fiskerne i de minste flåtegruppene er samtidig bekymret for at det skal stilles krav som blir vanskelig å etterleve. Vi må unngå å komme i en situasjon der det stilles krav til rapportering og løpende håndtering av elektroniske meldingssystemer som ikke er forenelig med en hensiktsmessig gjennomføring av fisket. Det er grunn til å diskutere hva som er tilstrekkelig rapportering, og ikke minst når krav til rapportering blir uforholdsmessig. 

Jon-Erik Henriksen, daglig leder Fiskarlaget Nord Foto: Arne Fenstad

Forslag om utvidet datainnsamling

 Fiskeridirektoratet har foreslått en plan for utvidet datainnsamling fra den minste fiskeflåten. Ny data skal styrke arealforvaltning, forskning, statistikk og kontroll. Økt kunnskap skal og tas i bruk i forbindelse med sertifiseringsordninger. Det er foreslått at alle fartøy skal bli pålagt elektronisk rapportering av posisjon og fangst tilsvarende det som i dag gjelder for fartøy over 15 meter, såkalt ERS. Det er foreslått en trinnvis innfasing av nye systemer for den mindre flåten, der de siste og minste skal ha montert utstyr innen 2022. 

Myndighetene ønsker seg mye fra sjarkfiskeren. Det gjelder i dag en «forenklet» meldeplikt for fiskeflåten mellom 13 og 15 meter via kystfiskeappen, samt for flåten som deltar i kongekrabbefisket. Den minste flåten har ingen rapporteringsplikt. Innføringen av kystfiskeappen må kunne karakteriseres som en vellykket digitalisering av meldeplikten for den mindre flåten, erfaringene etter innføringen av løsningen er stort sett positive. Vi ser dette i sammenheng med at løsningen har en kostnadsside som oppfattes forholdsmessig, samt at kystfiskeappen opereres forholdsvis enkelt via smarttelefon eller nettbrett. 

Videre er ikke rapporteringsplikten mer omfattende enn at den greit lar seg kombinere med den hverdagen kystfiskeren har, gjerne på dekk under utøvelse av fisket. Man melder når man går for levering. Dokumentasjon for å opprettholde en god ressurskontroll oppfattes ivaretatt.

– Er det nødvendig?

 I ERS-systemet som i dag gjelder for den større fiskeflåten, og som Fiskeridirektoratet ser for seg i alle lengdegrupper, gjelder det en mer omfattende meldeplikt. Blant annet meldes havneavgang, man melder løpende om fiskeopperasjoner og fangst i disse samt man melder om havneanløp. Utstyret som benyttes er og mer omfattende enn det som behøves med dagens kystfiskeapp. Både investerings- og driftskostnader er vesentlig høyere enn hva som følger med kystfiskeappen. Selv om bord på større fiskefartøy med permanent bemanning på broen snubler man i rapporteringskravene fra tid til annen. Vi stiller spørsmål ved om en så omfattende meldeplikt som det som forespeiles er nødvendig? Vet vi virkelig så lite som det gis inntrykk av om kystnære fiskerier og bestandene i kystsonen? Er det mangel på kunnskap om villfisknæringen som gjør at kystfiskeren føler seg overkjørt i forhold til for eksempel akvakulturnæringen? Vi drister oss til å påstå at det ikke er det. 

Vi har forståelse for ønsket om bedre datagrunnlag, men vi mener de krav som stilles må være forholdsmessige. Det oppfattes ikke forholdsmessig dersom kystfiskeren må legge opp driften etter rapporteringskrav og ikke hva som er hensiktsmessig og trygg utøvelse av fisket. 

Innføringen av kystfiskeappen må kunne karakteriseres som en vellykket digitalisering av meldeplikten for den mindre flåten

Håndtering av nye krav

 En høvedsmann i den mindre kystflåten har gjerne en annen hverdag på sjøen enn høvedsmannen i den større fiskeflåten. I mange tilfeller snakker vi om enefiskere, eller i alle fall en skipper som og deltar i arbeidet på dekk under utøvelsen av fisket. Dette må gjenspeile seg i et godt regelverk. Det er vanskelig å håndtere pc og løpende rapporteringsplikt mens man står på dekk og håndterer fangst og bruk. Uten sammenligning for øvrig så nevnes det at det er forbudt å operere telefon mens man kjører bil, av sikkerhetshensyn. Nedover i flåtestørrelsene vil man og treffe stadig flere eldre fiskere. Allerede vet vi at nettbrett og smarttelefon skaper utfordringer for mange, hvordan vil disse håndtere krav om ERS? 

Omfattende og kompliserte rapporteringsplikter vil kunne bli oppfattet som indirekte næringsnekt av dem som ikke har forutsetninger for å håndtere systemene. Hvordan vurderer myndighetene hensynet til de dette gjelder? Her må vi søke de fornuftige løsningene. 

– Kystfiskeappen er dekkende

I sum mener Fiskarlaget Nord at kystfiskeappen, slik den fungerer i dag, er et verktøy som langt på vei bør være dekkende for det behov til rapportering som er nødvendig fra den mindre kystflåten. Dette i kombinasjon med et krav om sporing. Fornuftig utvidelse av rapporteringsplikten synes å være å utvide kravet til bruk av kystfiskeappen til å gjelde også den minste flåten. 

Fiskarlaget Nord ønsker AIS i alle fiskefartøy, særlig av sikkerhetshensyn. Rettslige og praktiske innvendinger mot sporing i den minste flåten bør kunne avklares. Gi alle fiskere en livsviktig sikkerhetsline, krev sporing. Det bemerkes at kongekrabbefiskerne allerede er pålagt dette. Med et krav om sporing for alle fartøy vil man igjen få en bedre oversikt over hvor kystfisket utøves. Fisket utøves der fisken er og flåten er, som en klar hovedregel. Denne informasjonen i kombinasjon med informasjon på sluttseddel gir et godt bilde av hvor fangsten til den enkelte er tatt. Fiskarlaget Nord håper på tilpassede og hensiktsmessige rapporterings-løsninger for alle flåteledd, og imøteser dialog med myndighetene om eventuelle nye rapporteringskrav.