Marin forsøpling virker kanskje litt fjernt for oss nordmenn her vi ligger og vaker i verdenstoppen av gjenvinning av plast. Det store bildet derimot, forteller at vi ligger i Europatoppen i bruk av plast, og dermed er vel sannheten med ett litt mer nyansert.

Vi kan med stolthet si at mindre enn 1 prosent av 750 millioner plastposer vi bruker årlig havner i naturen. Når denne ene prosenten fører til at 4-5 millioner plastposer havner i norsk strandsone hvert år, er vi kanskje ikke så gode som vi liker å tro. Vi er faktisk en reell kilde til problemet.

Marin forsøpling er et økende internasjonalt problem. Problemet henger nøye sammen med vårt stadig økende forbruk, kombinert med sterk befolkningsvekst. Dette gir en avfallsmengde verden aldri før har erfart.

Mye av dette avfallet havner av ulike årsaker i havet, og når store deler av avfallet er plast, blir det tydelig at problemet ikke forsvinner med det første. Ifølge World Economic Forum vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050 dersom ikke trenden snur.

Nylig utarbeidet PwC et kunnskapsgrunnlag på vegne av Fiskeridirektoratet med formål å kartlegge årsaker og holdninger til marin forsøpling innen fiskeri, havbruk og fritidsfiske.

Hovedkilden til kunnskapsgrunnlaget var en spørreundersøkelse som ble besvart av 4.475 næringsaktører. Undersøkelsen var kombinert med intervju og en innsiktssamling for å sikre dybdeforståelse rundt aktørenes holdninger, årsaker og utfordringer knyttet til marin forsøpling.

Resultatene fra undersøkelsen viser at «alle» aktørene jobber aktivt for å forhindre marin forsøpling, samtidig som de er usikre på om alle andre bidrar like godt.

Et eksempel som illustrerer dette er at når man selv forsøpler, så er det en konsekvens av en utfordrende situasjon, mens når andre forsøpler så er det i større grad en konsekvens av holdninger, eksempelvis vane for å forsøple eller at man ikke er opptatt av konsekvensene av forsøpling.

Respondentene erkjenner at egen aktivitet i dag bidrar til marin forsøpling, samtidig som respondentene innen fiskeri, havbruk eller fritidsfiske i liten grad tar ansvar for egen gruppes forsøpling, og vurderer at egen forsøpling er mindre enn de andre gruppenes.

Jeg mener plastpose-eksempelet illustrerer utfordringene knyttet til marin forsøpling fra fiskeri- og havbruksnæringen godt. «Alle» er bevisst og jobber aktivt for å forhindre marin forsøpling, samtidig som mengden søppel med stempel fra fiskeri- og havbruksnæringen er betydelig.

Tilgjengelig data indikerer at 60 til 80 prosent av søppelet man finner langs norskekysten har sitt opphav fra fiskeflåten. Et omfang som en samlet fiskerinæring trolig ikke føler eierskap til når 4 av 10 svarer at fiskerinæringen ikke bidrar til marin forsøpling.

Fiskerinæringen trekker frem at hovedårsak til marin forsøpling skyldes mangelfulle rutiner, gamle vaner og at det er kostbart å håndtere søppel. Mens tap og slitasje på redskap, avkapp fra tau og nett anses som hovedkildene til marin forsøpling.

Tap av redskap er dessverre ikke uvanlig - bare 1 av 10 svarer at de aldri har opplevd tap av redskap. Årlig anslås det at ca. 380 tonn plast havner i havet som et direkte resultat av tapt redskap fra den norske fiskeflåten.

Havbruksnæringen fremstår derimot som mer bevisst på at næringens aktivitet er en kilde til marin forsøpling - noe 8 av 10 sier seg enig i.

For havbruk er det aktivitet ved merdkanten som utpekes som næringens utfordring i spørreundersøkelsen, hvor 57 prosent svarer at marin forsøpling oftest forekommer ved merdkanten. Og med rundt 600 aktive lokaliteter, hvor hver lokalitet består av flere merder, vil «litt» forsøpling ved merdkanten utgjøre en betydelig mengde søppel.

Mangelfulle rutiner er det havbrukrespondentene trekker frem som hovedårsak til at marin forsøpling forekommer både når det gjelder egen bedrift og havbruk generelt. Hovedkilden som havbruksnæringen peker på er tau/taustumper og mikroplast.

Fiskeri- og havbruksnæringen mener de jobber aktivt for å forhindre forsøpling, men de bidrar fortsatt til problemet. Næringen skal være stolte av det arbeidet som legges ned i å forhindre marin forsøpling, men de må ikke la den gode innsatsen overskygge at det fortsatt havner søppel i havet - for litt søppel blir fort mye søppel.