- Man kan lure på om det finnes en agenda mot snurrevadflåten

I Norge har vi alltid importert trender fra USA, en trend jeg håpet vi skulle unngå å importere var Trumps retorikk fylt med udokumenterte, løgnaktige og forvridde utsagn som passer ens egen sak. Så feil kan man ta!

I den senere tid har jeg med bekymring registrert at det spys ut den ene løgnen etter den andre, blander fiksjon med en del fakta og vrir fakta til noe ugjenkjennelig vrøvl.

La oss for sannhetens skyld håpe vi ikke kommer til det punkt at en gjentatt løgn blir en vedtatt sannhet.

Ja snurrevadfartøy setter ifra seg snurrevadtau i havet i perioder hvor di bedriver annet fiske, nei vi kan ikke blande inn uønsket spøkelsesfiske med dette. Skal snurrevadtau på land når båter er på not vil di ruste og deretter destrueres til fordel for nye tau, dette kan umulig være hverken miljømessig eller samfunnsøkonomisk lønnsomt da det ikke er snakk om «forlatte tau».

Langt mindre skal vi blande inn noens uhell med å sette over garnbruk eller krabbeteiner (absolutt ingen setter over garnbruk eller teiner med vilje da dette skaper enormt med ekstraarbeid og med stor sannsynlighet skader eget bruk). Da stilles det heller spørsmålstegn med lenker med garn, lina og krabbeteiner som ofte dukker opp på snurrevadfelt som er daglig i bruk og effektivt hindrer snurrevadflåten adgang.

Snurrevadtrål?!? Tilsynelatende brukes dette ordet systematisk av fremtredende personer i Kystfiskarlaget og politikere som vil snurrevad til livs. Samtidig presenteres løgner om tauelengder på over 22 NM?! (distansen Vardø-Ekkerøy) Selve definisjonen på en trål er disse tråldørene som holder trålen åpent potensielt i uendelig tid og gir mulighet for å aktivt lete etter fisk under tråling, dette går ikke med en snurrevad.

Når man leser Kystfiskarlagets forslag til vern av kysttorsk kan man lure på om det finnes en agenda mot snurrevadflåten og ikke primært vern. Om hensikten er vern må vel garnfiske inne på fjordene nå før jul virkelig være en unødvendig hard beskatning av kysttorsk? Misforstå oss rett, en bærekraftig bestand av kysttorsk er av alles interesse og noe vi støtter opp om og vil jobbe for.

Det vi ikke støtter er Kystfiskarlagets og Fylkesnes sin nedsabling av snurrevadflåten ved enhver anledning. Med neglisjering og løgn skaper vi et forsuret og kaldt samarbeidsmiljø og dertil dårlig dialog, og vi vil vell alle ha en åpen og god dialog for å utnytte fiskeressursene på best mulig vis stor som små?

En stengning av fiskefelt innfor 4nm av grunnlinjen vil skape uante negative konsekvenser for hele Øst-Finnmark, skape flere nedleggelser av fiskemottak, redusert priskonkurranse og dårlig utnyttelse av fiskeriressurser. Er det dette vi vil?

Nei vi skal ikke beskatte undermålsfisk, ikke beskatte kysttorsk over anbefalt mengde og ikke beslaglegge fiskefelt unødig. Men dette gjelder oss alle uansett båtstørrelse og driftsform. Snurrevad kan i dag driftes med mulighet for artsselseksjon og forskjellig maskevidde i fiskeoppsamlingsposen og gir best mulighet av alle til å skånsomt beskatte fiskeressurser.

Det snakkes om at stor kyst bedriver mobbing av enkeltpersoner som fronter Kystfiskarlagets saker. Vi kjenner oss ikke igjen i denne karakteristikken, vi kan heller sitte med en følelse av selv å bli utsatt for mobbing fra Kystfiskarlaget da det gang på gang blir fremsatt løgner for å fremme sin sak.

En stor kystbåt sysselsetter 12-14 personer direkte om bord i båten og gjerne 2-3 på kontoret. Om bord settes sikkerhet og trivsel høyt, derfor er disse båtene rigget for å tåle dårlig vær, kunne jobbe under tilrettelagte forhold og alltid under oppsyn av andre. Båtene har en dedikert person som lager flere varme måltider i døgnet, egen lugar, gode sanitære forhold gjerne langt over det du kan forvente under et hotellopphold i verdens rikeste land, Norge.

Når det nå ropes om å tilbakeføre strukturgevinst tilbake til opprinnelig hjemmelslengde slår vi samtidig bein under rederier som har investert hundrevis av millioner i kvoterettigheter og båt for å skape sysselsetting og godt betalte trygge jobber til hundrevis av fiskere. Vi settes mange år tilbake i tid kvalitetsmessig. Hvor mange båter under 21 meter utnytter kvotegrunnlaget sitt? Hvor mange båter er igjen i disse gruppene under 21 meter? Skal vi kun utnytte den godt betalte torsken og la resten være? Skal vi tilbake til fisker-bonden?

Rekruttering til fiskeriene er viktig og di fleste som søker seg ut på havet er opptatt av en sikker arbeidsplass med gode boforhold, fast turnus og levelig lønn. Ikke en deltidsjobb som må kombineres med annen jobb for å få endene å møtes.

I gamle dager hadde vi kjøpmannen på hjørnet, skomakeren i gata, en bonde i hver sving, postmann som gikk med posten fra hus til hus, hest og kjerre. Utviklingen har kommet for å bli på godt og vondt, hvorfor skal fiskeriene tilbake til steinalderen??

Skrevet av: Christoffer Simonsen, Jan Kjetil Karlsen, Kristian Kransvik, Michael Lockert og Preben Angelsen