Og siden den jakter i mange arters matfat, er den en trussel for alle kommersielle arter, ikke minst vår egen aller viktigste, skridende skrei til vårt største sesongfiskeri i Lofoten.
En nøktern artikkel i Fiskeribladet sist helg, av havforsker Jens Christian Holst, vekket mine alarmklokker. I kortform handlet den om makrellbestandens store vekst og masseforflytning.
Overrasket
Fra sitt hovedområde Nordsjøen dro den derfra og stadig nordover. Årsak til forflytninga var trolig en kombo av at Nordsjøen ble for varm for både makrellen og dens diett, samtidig som Norskehavet fikk trivselstemperatur også for makrell.
Videre nordover fant den nye beiter fylt av assortert og snacksy mat, som sil og sild, lodde, polartorsk og masse arktisk plankton som mat for de samme arter. Et glimrende grunnlag for vekst og masse-formering.
Og snart sprella eksotisk makrell i livlige rykk på nordnorsk dorg. Og fiskeflåten fulgte etter, med gode fangster. Parallelt med veksten i bestanden, spredte den seg også vidt til flere land og soner på Nord- og Vest-kalotten Så langt, alt vel.
Svært overraskende for alle, den historisk sett varmekjære fisken som trivdes best nedi Nordsjøen, begynte plutselig å søke vestover mot Island og Jan Mayen og helt til Øst-Grønland hvor den beitet på høye planktonmengder rundt isfjellene.
Jakter mat
Men makrellen er en predator, også i eget matfat. Og med sin store svømmeferdighet har den vist seg som en lynrask plyndrer i nordvestfiskens matfat. Men alt i 2018 begynte forekomsten av plankton ved Øst-Grønland å minke, og med den trakk også makrellen seg tilbake.
Forskerne mente årsaken mest sannsynlig var at makrellen hadde spist opp sitt matfat rundt isfjellene. Fatta skissa?
Og samtidig med nedbeitinga av de vestligste beiteområdene, flytta også makrellbestanden seg østover. I sommer uttalte havforsker Holst til Fiskeribladet (10. juni): «– Makrellen jakter mat, kontinuerlig og det neste store matfatet for den kan bli Barentshavet. Se ikke bort fra at det allerede kan skje i år.»
Holst skriver at størstedelen av Barentshavet har gunstige forhold for makrellbeiting og at Barentshavet er hovedoppvekstområdet for yngelen til noen av våre viktigste fiskeslag: nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse, lodde og norsk vårgytende sild, alle perfekt føde for makrellen.
Men denne høsten har havfiskeflåten hatt problemer med å finne fisk for lønnsom drift i Barentshavet og må overføre årets kvoterest til neste år. Fatta skissa nå?
Bekvem med silda?
Men hvordan har så makrellen klart å unngå forskerne mens den beita på sitt sterkeste og mest uobserverte? Holst hevder at Det Internajonale Havgforskningsrådet ICES i sine kvoteråd har undervurdert makrellbestanden systematisk (med eller mot norske forskeres råd?).
Et annet kan være at pelagisk flåte har funnet seg bekvem med mer lønnsomme silda og latt makrellen raide sin egen sjø, tenker jeg.
Skaden kan uansett ha skjedd, nå også i Barentshavet. Et svært uventa og overraskende problem for Norge, verdens beste fiskeriforvalter, der røk den! For egen del ser jeg at dette bildet av makrellen som en kostholds-konkurrent for våre hvitfiskfavoritter torsk, hyse, sei og lyr, gir all grunn til stor bekymring. Især fordi den store makrellbestanden, med all sin fart, vide aksjonsradius og evne til hurtige raids når maten er spist og tilbaketrekning skjer og nytt spiskammer trengs. Da er den alltid på rett plass.
Så kan man trøste seg med erfaring for at mens arters levevilkår kommer og går, kommer arter alltid tilbake i god gjenvekst og høsting. Men situasjonen nå gir bibelske assosiasjoner om syv gode og syv magre år som en mulig og varig erfaring.
Skitt fiske!