I statsbudsjettet foreslo regjeringen å styrke fiskerikontrollen med 42 millioner kroner. Pengene skal komme fra en ny kontrollavgift for fiskeflåten. Fiskeribladet hevder at store deler av summen skal gå til å ansette flere byråkrater i Oslo. Det er fristende å ty til avisens eget uttrykk: Påstanden er mildt sagt «hull i hodet».

Styrke kontrollarbeidet

Den nye avgiften skal først og fremst gå til å styrke Fiskeridirektoratets kontrollarbeid. I tråd med ressurskontrollutvalgets rapport ønsker regjeringen å få på plass ny teknologi, nye digitale løsninger og mer kompetanse i kampen mot fiskekrim. Samtidig vil avgiften benyttes til styrket kontrollinnsatsen på kaia allerede den kommende vinteren. De resterende ti millionene Fiskeribladet viser til, skal forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet.

At pengene forvaltes av departementet betyr ikke at det skal ansettes flere statsbyråkrater, som Fiskeribladet skriver. Pengene skal blant annet brukes til å gjennomføre nødvendige utviklingsprosjekter innen digitalisering og kriminalitetsforebygging. Framtidens fiskerikontroll krever en stor omlegging av dagens kontrollsystem og måten kontrollmyndigheter og politi jobber på. Målet er at man på sikt skal redusere behovet for å ha offentlig ansatte til å stå og overvåke de næringsdrivende når de losser fisk. For å få til det, må vi ha penger til å engasjere den riktige kompetansen til å lede denne overgangen.

Det haster

Departementet vil blant annet støtte opp om et offentlig-privat samarbeid om digital dokumentasjon. I tillegg til å være et nyttig verktøy for å avdekke fiskekrim, kan digitalisering gi viktige forenklinger for næringen. Bare tenk på hva en digital bank-id har betydd for folk flest. Vi trenger slike løsninger i fiskerinæringen også.

Det haster med å få på plass en bedre fiskerikontroll. Kontroll på kaiene og i mottakene er viktig, men ikke nok. Skal vi få bukt med kriminaliteten, må vi jobbe langs flere spor. Det gjør regjeringen.