Sjøfartsdirektør Lars Alvestad sier i en pressemelding at det må hardere tiltak til for å nå målene om utslippskutt i innenriks sjøfart og fiske. Vi sier det må andre tiltak til.
Strukturering var ikke løsningen
FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering) kom i høst med et oppdatert klimaveikart for norsk fiskeflåte. Det bekrefter fiskerienes nøkkelrolle når det kommer til klimavennlig mat. Du kan spise 50 ganger så mye sild som europeisk storfekjøtt med samme utslipp.
Klimaveikartet viser også at fiskeriene ikke har klart å få ned utslippene sine de siste årene. Utslippene har faktisk økt.
Mange faktorer påvirker dette, men tallene taler likevel for seg. Det har vært snakket og snakket om bærekraft og grønne løsninger, men de tiltakene vi har gjennomført har ikke resultert i lavere utslipp totalt.
Tiltakene kan derfor lett framstå som grønnvasking. Strukturering har vært presentert som svaret på klimautfordringene, men i det oppdaterte klimaveikartet ser vi at det ikke har hatt den effekten mange har trodd.
På tross av strukturering og teknologisk utvikling har ikke utslipp per kilo fisk gått nevneverdig ned de siste 20 årene og slik gitt positivt utslag på klimaregnskapet. Vi kan altså ikke konkludere med at grønne investeringer og strukturering har gjort oss grønnere.
Klimaveikartet konkluderer med at energieffektivitet ikke har blitt prioritert og den samlede motorkraften har økt.
Det som er gjort, og politikken vi har hatt, har altså ikke ført fram.
Fisk og ferje er ikke det samme
Pelagisk Forening er enig med Alvestad i vi må kutte utslippene. Men man kan ikke tenke på fiskeri og ferjer på samme måte. Det handler om driftsmønster, om avstander på sjøen og avstand til land, og om infrastruktur.
Den havgående fiskeflåten går langt til havs, oppholder seg lenge på havet og tilbakelegger lange strekninger. Det kan ikke sammenlignes med å gå en forutbestemt avstand fra A og B.
Det sies at det er mange veier til Rom, og det er sikkert flere veier for en samlet i flåte innenriks sjøfart og fiske. Men både sjøfartsdirektøren og staten må forstå at fiskeflåten ikke kommer til Rom på samme måten som ferjer og rutegående fartøy.
Tilgjengelig teknologi i dag har svært begrenset effekt. Selv de største batteripakkene vil være langt unna å holde et eneste døgn, og hydrogen og ammoniakk er en umoden teknologi som ligger langt fram i tid.
Og som vi vet, krever denne teknologen større fartøy og dermed går det totale energibehovet øker. Det løser ikke klimautfordringene.
Det må altså andre tiltak til.
Tekniske tiltak gir foreløpig minimal effekt. Mulighet til å fiske der, og når, fisken er mest tilgjengelig, har derimot stor effekt. Derfor er reguleringer og gode avtaler med andre kyststater om soneadgang ekstra viktig. Det har årets makrellsesong vist.
Ta debatten på riktige premisser
Klimaveikartet er tydelig i sin anbefaling om å fjerne CO₂-avgiften. I stedet anbefales det at fiskerisektoren får et krav om innblanding av biodrivstoff. Det er dyrt, men det virker.
Vi er enig med konklusjonen i Klimaveikartet om at fiskeflåten må fortsette å fiske den mengde fisk som vurderes som ansvarlig innen et biologisk bærekraftig forvaltningsregime. Å øke sjømatkonsumet blir helt essensielt for å løse klodens miljø-, kostholds- og samfunnsutfordringer.
Skal styresmaktene kunne gi oss rammer som gjør at vi kan kutte utslipp, så må de ta innover seg hvilke utfordringer fiskeriene står overfor. Vi må ta debatten på riktige premisser. Fiskerinæringen trenger en klimaplan, ikke en klimaavgift.
