Det kommer stadig nye avsløringer av uverdige forhold for arbeidere i norsk fiskeindustri. Uverdige boforhold og arbeidskontrakter som ikke tåler dagens lys. Forhold som ikke bygger den norske samfunnsmodellen opp, men heller river den ned. 

Norge er ett av verdens rikeste land mye takket være våre rike naturressurser. Olje- og gassfunnene i havområdene våre har ført oss til toppen av velstandspyramiden i verden. Fisken i havet har vært den som har utviklet oss som havnasjon gjennom århundrer og gjort oss til en stormakt på det maritime og marine området. Men viktigst av alt er den samfunnsmodellen vi har utviklet, der arbeidere og bedriftseiere har sett at de lever i et skjebnefellesskap, og der velferdsstat, lave inntektsforskjeller, utdanning, høy deltagelse i arbeidslivet også for kvinner og høy grad av likestilling er et særtrekk.

Denne modellen trues nå av at utenlandske arbeidstagere, særlig fra østeuropeiske land, tas inn i industri og anleggsvirksomhet i Norge til timepriser og arbeidskontrakter som betegnes som sosial dumping. Og i kjølvannet av de verste tilfellene av sosial dumping, følger annen kriminalitet og brutalisering av arbeidsforhold. Ulykkene blant østeuropeiske arbeidstagere er urovekkende høyt, dødsfallene uakseptable.

Sosial dumping skaper en rekke ulikheter

I 2016 var 17 prosent av arbeidstagerne i Norge utenlandske, viser en studie utarbeidet av De Facto i 2018. Her kom det frem at i 2016 var 40 prosent av dødsfallene knyttet til arbeidsulykker, utenlandske arbeidstagere. I årene 2011–2016 registrerte Arbeidstilsynet totalt 234 dødsulykker i det fastlandsbaserte norske arbeidslivet. 55 av de omkomne var utenlandske arbeidstagere. Det er ingen grunn til å tro at forholdene er bedre i sjømatindustrien, enn i andre sektorer. I en storkontroll av 17 fiskemottak i Nordland nylig ble det avdekket flere tilfeller av arbeidslivskriminalitet. Hvor mange av bedriftene dette gjelder for, er ikke sagt. 

Opp mot dette bildet, er det imidlertid viktig å vise til at en rekke sjømatbedrifter har arbeidere fra Øst-Europa som har slått seg ned i lokalsamfunn med familie og bidratt til å snu en negativ befolkningsutvikling og ført til vekst og opprettholdelse av viktige samfunnsfunksjoner som skole, butikk og transporttilbud. Det er også viktig å påpeke at bruken av utenlandsk arbeidskraft i fiskeflåten ikke alltid handler om luselønn og elendige arbeidsforhold. Men også her trues den norske modellen som bygger på en kontrakt mellom mannskap og båteiere.  

En kriminalisering og brutalisering av arbeidsforholdene i norsk fiske og fiskeindustri bør motarbeides av alle seriøse parter. Sosial dumping skaper ulikheter mellom bedrifter som holder seg til regelverket for arbeidslivet, og de som ikke gjør det. Slikt presser lønnsomheten ned, gjør bedrifter mer sårbare og utarmer samfunn. Et budskap statsministeren også bør formidle til norsk fiskeindustri, når hun onsdag skal tale på årskonferansen til Sjømat Norge.