Denne bestanden forvaltes av Norge og Russland gjennom den Norsk- Russiske Fiskerikommisjonen.
Hovedprinsippet er å sikre en tilstrekkelig stor gytebestand, dernest at det er mat/næring til torskebestanden. Blir det så noe til overs, kan det bli en kvote til fiskerne. Nå kan jo kostholdet til torsken bli ganske dyrt og spørsmålet blir vel snart om det ikke blir mer samfunnsøkonomisk lønnsomt å fiske noe mer lodde på bekostning av torskebestanden.
I Havressurslovens formålsparagraf heter det « Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna.»
En interessant problemstilling blir det sikkert om en vestlandsdominert ringnotnæring, som tradisjonelt har fisket om lag 70 prosent av loddekvoten, skal få fortsette med det på bekostning av at kystfiskeflåten sannsynligvis vil få reduserte torskekvoter. Kanskje kan en del av loddekvoten i Barentshavet også brukes til å stimulere økt sel- og hvalfangst?
Petroleumsloven definerer Norges oljeressurser som statens eiendom, mens fiskeressursene er fellesskapets eiendom (Havressursloven §2). Det er kanskje årsaken til at gode formål som forskning, undervisning, resurskartlegning, rekruttering og stimuleringstiltak finansieres i større og større grad med ekstra fiskekvoter til de fartøyer som engasjeres til slike oppdrag.
Det siste forslaget i denne kategorien er forslaget om at trålere som vil levere fersk fisk til landindustrien utenom vintersesongen bør få økt torskekvote som kompensasjon. «Ferskfiskordningen» for torsk gir kystfiskerne opptil 30 prosent mer torsk per uke dersom det fiskes på høsten. De som driver med levendefisklagring av torsk som mellomlagring før salg, får tilleggskvote på torsk da leveransen på levende torsk nedskrives til 70 prosent av virkelig kvantum og det resterende kan fiskes en gang til.
I mai 1998 kom Fiskeriforskningen i Tromsø ut med et dokument «Kval og sel: Spiser nær 3 millioner tonn fisk». Da ble det kalkulert med at sel – og kval bestandene spiste mellom 400.000 og 550.000 tonn lodde per år, avhengig av torskebestandens størrelse. Det ble antatt at ved en lav torskebestand, måtte disse sjøpattedyrene spise mer lodde. Torskekonsumet ble ellers kalkulert til 285 000–410 000 tonn årlig.
Kvotene for Grønlandssel er i 2021 på 18548 dyr og for vågehval vil den vel ligge på om lag 1200–1300 dyr. Ingen av disse kvotene har vært tatt de siste årene. Det kunne derfor vært interessant å tenke seg en stimulans tilsvarende «ferskfiskordningen» også gjeldende for sel og hvalfangst. Når slike ideer har vært lansert tidligere, har motargumentet vært at ingen er interessert i å gi fra seg ressurser for at fangsten av sel og hval skulle kunne stimuleres.
Nå er det slik at en viktig faktor i bestandsberegninger av fisk er «M» (Mortality eller årlig dødelighet). I begrepet forstås både fiskens naturlige dødelighet og dødelighet forårsaket av beitepress fra for eksempel sel og hval og andre fisker. I mangel på noe bedre, settes «M» ofte tilsvarende 0,2. I dokumentet fra 1998 viser Fiskeriforskningen til at det jobbes med en flerbestandsmodell for Barentshavet, MULTSPEC, som skal gi bedre forståelse sammenhengen mellom bestandene i området.
Det kan derfor argumenteres for at en stimulans til sel- og hvalfangstnæringen på for eksempel 365 kilo torsk og 365 kilo lodde per fanget voksen sel (2 kilo fisk/dag) og 3650 kilo torsk og tilsvarende lodde for en fanget vågehval (20 kg/dag), ikke vil virke negativt inn på kvoten til fiskerne da en i mangel på kunnskap foreløpig ikke er i stand til å endre «M» tilsvarende.
Det kom nettopp en analyse som konkluderte med at en kystsel spiste cirka 3 kilo feit fisk per dag eller cirka 4 kilo mager fisk pr. dag. Det er vel rimelig å anta at en tilsvarende grønlandssel spiser omtrent det samme. Beitepresset over er derfor ikke urimelig stort.
En slik modell vil ganske sikkert føre til at kvotene av sel og hval blir tatt. Over tid vil det antagelig også gi økte kvoter til fiskerne og modellen vil ikke rokke ved allerede innarbeidede fordelingsnøkler som gjelder fordeling av fiskekvoter i dag.
