La oss ta et tilbakeblikk på utviklingen i makrellbestanden og starte i 2006.
I A-magasinet 24. oktober i år forteller forsker Erik Olsen ved Havforskningsinstituttet hvordan makrellen de to siste årene har tatt seg lenger nord og inn i Barentshavet. «Et tydelig tegn på endringene som skjer som følge av klimaet. Det er både interessant og skremmende». Uttalelsene bygger på observasjoner gjort under det årlige felles norsk-russiske økosystemtoktet i august-september. Observasjonene er interessante blant annet i lys av den kraftige bestandsveksten og økningen i utbredelse vi har sett i makrellbestanden fra ca. 2006.
Økt utbredelse
Mine tidligere forskerkolleger ved Havforskningsinstituttet Leif Nøttestad og Kjell Rong Utne beskriver på en god måte i artikkelen «Makrellens vandringer – historisk ekspansjon i Norskehavet de siste 10 år» (Naturen nr. 6, 2016) hvordan og hvorfor ekspansjonen skjedde fra 2006 til 2016:
«Makrellbestanden har gjennomgått en utrolig vekst i mengde, utbredelse og tetthet de siste 10 årene. Det er dokumentert hvordan makrellen gradvis har spredt seg nordover i Norskehavet og utover tilstøtende hav- og kystområder.
Makrellbestanden er nå fordelt innenfor mange lands økonomiske soner – Norge, EU, Færøyene, Island og Grønland – i tillegg til internasjonalt farvann. Siden midten av 2000-tallet har gytebiomassen av makrell økt kraftig. Makrellen har i samme periode økt utbredelsen under beiteperioden om sommeren fra 1 million km² til over 3 millioner km², og hatt en dobling av tettheten fra 1,5 tonn/km2til >3 tonn/km².
Hovedårsaken til den formidable økningen i utbredelse av makrell de siste ti år antas å være den kraftige økningen i bestandsstørrelsen. Det har vært historisk sterk rekruttering de siste ti årene, inkludert fem av de sterkeste årsklassene som noen gang har vært registrert.
En stor makrellbestand trenger mye større plass enn en liten makrellbestand. I tillegg er det stor konkurranse om begrensede matressurser, noe som fører til at makrellen vandrer stadig lenger mot nord og vest om sommeren på leting etter mat.»
Beitet rundt isvann
Den kraftige økningen i bestandsstørrelse og behovet for mat understrekes av vår fremste makrellekspert som den sannsynlige, drivende kraften bak den dramatiske økningen i utbredelse. Makrellen vandret inn i kaldere beiteområder og den såkalte gjennomsnittlige omgivelsestemperaturen under beitevandringen sank kraftig.
Til stor overraskelse for mange ble makrellen observert og fisket mens den beitet i vann ned mot 0,5 grader rundt isfjell ved øst Grønland. Isfjell er som flytende oaser og i jakten på mat i et relativt mattomt hav trosset makrellen de lave temperaturene for å beite på de høye plankton konsentrasjonene rundt isfjellene.
Forskjellen i Nøttestad/Utnes og Olsens vurdering av årsakssammenhengen bak makrellens innvandring til henholdsvis øst Grønland/vest Island og Barentshavet, er spektakulær i et strengt vitenskapelig perspektiv og interessant i seg selv.
Så, fra ca. 2018 begynte planktonkonsentrasjonene ved øst Grønland å avta og forekomstene av makrell sank parallelt. Den kraftige beitingen fra makrellen på det saktevoksende, flerårige og fettrike arktiske planktonet var med overveiende sannsynlighet en viktig årsak til nedgangen i plankton i de vestligste makrellområdene.
I 2020 ble det ikke observert makrell i grønlandske farvann for første gang siden ca. 2009 og på denne bakgrunn opphørte toktdekningen der under det internasjonale økosystemtoktet, IESSNS, i 2021.
Magrere makrell
Makrellens gjesteopptreden i øst grønlandske og vest islandske farvann er et skoleeksempel på hvordan makrellen tilpasser seg varierende bestandsstørrelse og skiftende økologiske forhold i havet: Bestanden vokser kraftig fra rundt 2006, den trenger mer mat og ekspanderer derfor beiteområdene nord og nordvestover mot Svalbard og Jan Mayen, og vestover mot Island og Grønland.
På grunn av den lengdeavhengige vandringen er det den største makrellen som når de mest arktiske områdene rundt isfjellene ved Grønland og i Adventfjorden ved Longyearbyen. Den mindre makrellen er på grunn av saktere vandring tvunget til å beite i de allerede utbeitete områdene i Norskehavet.
Resultatet av mindre mat og den energimessig kostbare og sterkt økte vandringslengden er ca. en halvering i gjennomsnittlig vekt for en 6–7 år gammel makrell i forhold til hva som ble observert før makrelleksplosjonen startet. Parallelt har fiskeindustrien sett en magrere og magrere makrell i fangstene om høsten.
Flyttet seg østover
Parallelt med nedbeitingen av de vestligste beiteområdene forflyttet altså tyngdepunkt av makrellbestandens beiteområder seg østover. På bakgrunn av disse observasjonene uttalte jeg i intervju med Fiskeribladet 10 juni i år: «– Makrellen jakter mat, kontinuerlig og det neste store matfatet for den kan bli Barentshavet. Se ikke bort fra at det allerede kan skje i år.»
På bakgrunn av Erik Olsens uttalelse til A-magasinet var jeg et år for sen i denne prediksjonen: Makrellen må ha kommet kom inn i toktmålingene i Barentshavet allerede høsten 2020. Her har den nå funnet et matrikt alternativ til de nå utbeitete vestlige områdene ved Grønland og i Norskehavet.
Tilsvarende som i de da matrike områdene ved øst Grønland fra 2009 vil det nå være rimelig å forvente at makrellbestanden etablerer Barentshavet som prinsipielt beiteområde med årlig tilsig av mer fisk.
Sammenlikner vi temperaturforholdene i Barentshavet med øst Grønland i perioden makrellen opptrådte der, ser vi at størstedelen av Barentshavet har gunstige forhold for makrellbeiting. Barentshavet er hovedoppvekstområdet for yngelen til noen av våre viktigste fiskeslag: nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse, lodde og norsk vårgytende sild, alle perfekt føde for makrellen.
At makrellbestanden nå etablerer beiteområder i Barentshavet, er et forvarsel på en stadig sterkere predasjon fra makrell på 0-gruppen av noen av de viktigste fiskesortene for norske og russiske fiskere.
Systematisk underestimering
De som har fulgt diskusjonen vet at jeg over mange år har hevdet at makrellbestanden er kraftig underestimert og med stor sannsynlighet er flere ganger større enn det offisielle tallet fra ICES.
Det er denne systematiske underestimeringen og favoriseringen av makrellbestanden i forhold til alle andre bestander som har ført til behovet for de store beiteområdene. Og til store og prinsipielle økologiske ubalanser i våre og våre naboers havområder.
Torskeflåten strever med å ta kvotene i Barentshavet i høst. 0-gruppe indeksen for torsk i Barentshavet har ligget langt under gjennomsnittet de siste fire årene. Samtidig er makrellbestandens store beitekapasitet i ukjent grad på vei inn i Barentshavet.
På denne bakgrunn vil jeg igjen på det aller sterkeste oppfordre til endelig å ta Ishavsmakrellen på alvor. Det er hvitfisksektoren som nå må se det potensielle alvoret i situasjonen og som forhåpentligvis har den nødvendige tyngde til å kreve grunnleggende endringer i forskningen på og forvaltningen av makrellbestanden.
